Rock 'n roll og kulturkrigen

Leser om en debatt jeg ikke helt hadde fått med meg i Klassekampen i dag. Dagbladet trykket en kronikk av Bendik Wold og inviterte senere Thomas Seltzer til krangel. Alle bør egentlig være fornøyde. Seltzer ser og høres kul ut, Wold føler han vinner diskusjonen, og Kulturavisen Dagbladet er så heldige at de får gjengi debatten med to tabuord i ingressen. Denne debatten likner mye på krangelen Ari Behn dro igang forrige uke: bare mediene og de(n) involverte tror at diskusjonen er viktig.

Det som provoserer meg med Wold/Seltzter-krangelen er at det investeres så mye energi i å bygge festninger på begge sider i kulturkrigen. Palestinaskjerfet selges i venstresidens ideologiske utsalgsbod, sammen med globaliseringsmotstand, indierock og mistro til politiet. På den andre siden av gata står Thomas Seltzer og selger markedskrefter og ironiske bemerkninger om sosialdemokratiet.

Det ser annerledes ut, men handler om det samme som i et av Paul Krugmans blogginnlegg tidligere i dag. I en oppsummering av krisepakkedebatten mener Krugman at konservative økonomer analyserer krisen gjennom gamle idelogibriller:

Needless to say, everyone I’ve mentioned is politically conservative. That’s their right: economists are citizens too. But it’s hard to avoid the conclusion that all of them have decided on political grounds that they don’t want a spending-based fiscal stimulus — and that these political considerations have led them to drop their usual quality-control standards when it comes to economic analysis.

Dogmetenkning er en farlig fallgruve, og kulturkrigen forsterker tendensen. Høyremenn i Conversesko er ikke det verste vi kan ønske oss.