Leseåret 2013: beste bøker og nye lesevaner

Den nye boka som gjorde størst inntrykk på meg i år var Chimamanda Ngozi Adichies Americanah. Den er både en kjærlighetshistorie om afrikanske ut- og hjemvandrere, og en alvorlig bok om hvordan den samme mørke hudfargen blir oppfattet annerledes i Nigeria, USA, og Storbritannia. Kjærlighetshistorien er riktignok ikke alltid like interessant, kanskje verken for leseren eller forfatteren, men det er behandlingen av rasebegrepet som gjør denne boka så god. Og siden hvit er en hudfarge det òg, så synes jeg dette er en bok som flere burde lese.

Ellers har Simen Sætres Fjordman-biografi, og diskusjonen om den, fått meg til å tenke på hvordan vi skriver når vi er sinte. Og jeg tror jeg kan si at Ethan Zuckermans Rewire har gjort meg mer bevisst på å lese nyheter fra den store verden. Det er jo fint.

Dessuten synes jeg at Stemmer-serien til Aschehoug har vært veldig god. Særlig den som Asta Busingye Lydersen skrev om å være svart i Norge, og den som Torill Moi skrev om hvordan litteratur kan hjelpe oss til å se verden med "et kjærlig og rettferdig blikk". Og apropos denne siste: Martha Nussbaums nyeste bok, om hvorfor og hvordan følelser er relevante for politikken, fremmer mye av de samme argumentene. Og det føles som viktige argumenter.

En liten ting om lesevaner, sånn helt til slutt: etter tre år som Kindle-leser blir jeg bare mer og mer glad i papirbøker. Det er vanskelig å si hva som er hva, for to ting er annerledes nå: jeg leser mer skjønnlitteratur enn før, og det meste av dét leser jeg på papir. Jeg har vel bare ikke det samme sentimentale behovet for å eie papirutgavene av non-fiction-bøkene.

Leseåret 2011: om Kindle og lesevaner

2011 ble mitt første år som e-bokleser, etter at jeg kjøpte Kindle i januar. Jeg tror lesebrettet har forandret lesevanene mine noe, og her er noen tanker om hva som har skjedd:

Nå som jeg har Kindle leser jeg oftere, gjerne i mindre doser, og i sum flere bøker enn tidligere. Det er lett å lese bare noen få sider når jeg har litt tid til overs, og det blir ingen dødtid med å bla frem til riktig side. Det er dessuten veldig lett å lese flere bøker parallelt.

Jeg leser færre norske bøker, og jeg bruker biblioteket mindre.

Det har blitt flere spontankjøp. Muligheten til å kjøpe bøker rett til lesebrettet mens jeg sitter i sofaen, på kafé, eller på trikken, er veldig lett å benytte seg av.

Jeg leser flere klassikere. Dette var for øvrig en del av regnestykket da jeg bestemte meg for å kjøpe lesebrettet, siden jeg kunne spare penger som jeg (kanskje) ellers ville brukt på papirversjonene.

Men papiret blir selvfølgelig ikke helt borte. De siste par ukene har jeg kjøpt flere papirbøker igjen (noen jeg følte fortjente en plass i bokhylla, selv om jeg allerede har dem digitalt). Jeg tipper at jeg kommer til å fortsette med dette.

Lesebrett og lesevaner

Jeg var en stund usikker på om jeg kom til å kjøpe meg en Kindle. Så gjorde jeg det. For å oppsummere: jeg er veldig fornøyd med kjøpet.

Først og fremst er Kindlen veldig behagelig å lese på, og føles som å lese en papirbok. I starten tok jeg meg selv ofte i å gripe i det nederste høyre hjørnet av brettet, for å bla om til neste side. Jeg la ikke merke til at jeg ikke leste på papir.

Ellers har jeg satt stor pris på dele-funksjonen, og muligheten til å gjøre notater og merknader i bøkene. Dette har blant annet gjort bokbloggingen en del enklere, ved at jeg kan kopiere ut viktige sitater til Twitter, for derfra å bruke dem på bloggen. Kindlen har dessuten spart meg en del utskrifter av rapporter og artikler, gjennom funksjonen for PDF-konvertering. Og fordi såpass mange klassikere ikke lenger er beskyttet av opphavsretten, har jeg fått mye godt gratis lesestoff. Med mer enn nok lagringsplass, har jeg alltid nok av uleste bøker å ta fatt på.

Jeg tror ikke lesebrettet har forandret lesevanene mine veldig, men den har nok forsterket et mønster som allerede var der med papirbøker; jeg leser skjelden én bok av gangen, og med Kindlen veksler jeg både oftere og mellom flere bøker. Kanskje bør jeg være bekymret for hva dette betyr for konsentrasjonsevnen min. Foreløpig oppleves det bare som positivt.

Noen tekniske problemer har det vært: lesebrettet henger seg opp av og til, og må restartes. Dessuten har batteriet gått tomt raskere enn jeg var forberedt på, og gjort at jeg må ty til reservelesestoff på papir. Det er irriterende.

Men i det store og hele er jeg veldig fornøyd. Kindle anbefales.

Blogglesing i Kon Tiki-modus

Jeg bruker Google Reader, og abonnerer etterhvert på ganske mange blogger. Fram til nå har jeg jevnlig scrollet gjennom hele leselisten, for å holde antallet uleste bloggposter på null. Jeg vet ikke om folk leser på denne måten, men jeg har hvertfall gjort det slik.

Men nå er begeret fullt - det nytter ikke lenger. Hvis jeg faller bakpå én eneste dag flommer det over av uleste innlegg. Så nå må jeg skifte lesevaner, og jeg gir opp forsøket på å lese alt.

Det minner meg om Thor Heyerdahls forklaring på hvorfor Kon Tiki måtte være en flåte, og ikke en båt. En båt kan oversvømmes av store bølger, ta inn vann og synke - det kan ikke en flåte. Altså: en båt kan synke fordi den forsøker å holde kontroll på alt vannet, mens en flåte flyter fordi den bare lar vannet passere.

Jeg synes i grunn det er en god metafor på hvordan vi bør forholde oss til informasjon idag.

(Dave Winer nevnte forresten noe på Rebooting The News om dette for noen uker siden: RSS-lesere burde virkelig ikke stresse oss på hvor mye vi ikke har lest.)

Har jeg egentlig lyst på en Kindle?

Jeg har nettopp vært på Politics and Prose, en veldig bra bokhandel like borti gata (takk for tipset, Bente!), og har behov for å sortere noen tanker om e-bøker. Tips og innspill mottas med takk.  

Først: jeg har lenge tenkt at jeg har lyst på en e-bokleser. Jeg har lyst på et lesebrett med færrest mulig distraksjoner, og har derfor tenkt Kindle framfor iPad. Sammenliknet med papirbøker ville fordelene med en Kindle være:

• Rask og billig tilgang på nye bøker
• Plassbesparende, særlig ved reising
• Klassikerne er gratis
• Bøkene er søkbare

Men nå har jeg altså nettopp ruslet rundt i en god bokhandel, og tvilen setter inn. For det første liker jeg veldig godt følelsen av å være i en fysisk bokhandel. Som så ofte ellers var jeg ikke på utkikk etter noe spesielt, og hadde ikke egentlig tenkt å kjøpe noe. Men akkurat idag fant jeg en signert utgave av Nassim Talebs The Black Swan til rett under 20 dollar. Og den måtte jeg jo kjøpe. En e-bok kan ikke signeres, kan ikke settes i bokhylla, og kjøpes ikke i en fysisk bokhandel. Dette er viktige ting for meg.

En ting til: for en stund tilbake kjøpte jeg den nye Penguin Classics-utgaven av Adam Smiths Moral Sentiments, med et innledende essay av Amartya Sen. Dette er en av bøkene jeg kunne spart meg om jeg hadde hatt en Kindle (lastes ned gratis f eks her), men da ville jeg gått glipp av Sens essay. Jeg kunne kjøpt Penguin-utgaven til Kindle også, naturligvis - men fortrinnet med gratis klassikere er uansett mindre.

Jeg vet ikke hva jeg lander på. 

Lesevaner på nett

Her er to ting jeg synes er nyttig når jeg leser på nettet: utsatt lesing i faner og Readability.

Det første tipset fikk jeg fra en bloggpost på Marginal Revolution for en stund tilbake. Fordi jeg har Tweetdeck oppe så å si hele dagen, får jeg mange tips om lesestoff. Trikset er å åpne artiklene i nye faner, og vente med å lese. Det blir gjerne mange av dem, men poenget er nettopp å la dem samle seg opp. Etter litt ventetid finner man kanskje ut at ikke alle virker så interessante likevel. Og så leser man bare de man har lyst til.

Det andre trikset er Readability, som jeg hørte om via en episode av Rebooting the News for noen uker siden. Readibility gir en lesevennlig visning av hvilkensomhelst nettside, slik at man har færre ting å bli distrahert av.

Slik ser for eksempel min forrige bloggpost ut gjennom Readability:

Funker for meg.

Andre tips og triks mottas med takk.