Betent blogging

Jeg har allerede tvitret om Stephen Walts innlegg Lee Smith's Hatchet Job, men synes den fortjener en kort bloggpost i tillegg.

Saken er denne: Lee Smith skriver i en artikkel i Tablet at blogger som Walts gjør seg til talerør for anonyme antisemitter. Det er ufin kritikk, mener Walt, fordi det ikke egentlig bør være noen tvil om hva Israel-lobby-argumentet egentlig går ut på.

Her er det jeg tenker i farten:

Holdningene som kommer til uttrykk i kommentarfeltene på blogger som Walts eksisterer uavhengig av  bloggen hans. Hvis man skal blogge må det være fordi man forstår - men ikke forsvarer - at slike holdninger finnes. Og det er egentlig bare å forvente, gitt temaet han forsker på.

Walt har ferie, og hadde ikke tenkt å blogge akkurat idag. For bare noen timer siden hadde han en gjestebloggpost fra David Edelstein. Men med et så umiddelbart medium som en blogg kan han delta i samfunnsdebatten, på hjemmebane, på veldig kort varsel. (Ta den, kronikkredaksjoner i papiravisene!)

Det er forbilledlig at eksperter som Walt tør å invitere hvemsomhelst til debatt, og møkk i kommentarfeltene er kanskje en liten pris å betale. Det måtte han ha forventet allerede før han begynte, og han skal ha kred for at han blogger likevel.

Alt dette kan minne litt om debattmøtet på Litteraturhuset i fjor (det om Hagtvet og Hegnar). Kanskje må vi bare godta at kloakken flyter fritt på nettet, brette opp ermene, og forsøke å snakke med trollene. De forsvinner nok ikke.

Digitalt diplomati

Hva betyr de nye mediene for diplomatiet? Her er litt lesestoff til en annen gang:

• New York Times hadde en artikkel tidligere i juli om Jared Cohen og Alec Ross, og hvordan de bruker sosiale medier i US State Department
• Blogginnlegg fra Daniel Drezner om samme tema
• Ann-Marie Slaughter: America's Edge. Artikkel fra Foreign Affairs om 'Power in the Networked Century' 

Sivile tap i Irak og Afghanistan

Her er et paper jeg synes noen bør ta seg bryet med å skrive om: The Effect of Civilian Casualties in Afghanistan and Iraq. Jeg finner ingen åpen fulltekstversjon, men journalister (eller folk som tar turen til et bibliotek) burde ha tilgang til fulltekst via NBER.

Her er sammendraget:

How are insurgents able to mobilize the population to fight and withhold valuable information from government forces? More specifically, what role does government mistreatment of non-combatants play? We study these questions by using uniquely-detailed micro-data from Afghanistan and Iraq to assess the impact of civilian casualties on insurgent violence. By comparing the data along temporal, spatial, and gender dimensions we are able to distinguish short-run 'information' and 'capacity' effects from the longer run 'recruiting' and 'revenge' effects. In Afghanistan we find strong evidence for a revenge effect in that local exposure to ISAF generated civilian casualties drives increased insurgent violence over the long-run. Matching districts with similar past trends in violence shows that counterinsurgent-generated civilian casualties from a typical incident are responsible for 6 additional violent incidents in an average sized district in the following 6 weeks. There is no evidence of short run effects in Afghanistan, thus ruling out the information and the capacity mechanisms. Critically, we find no evidence of a similar reaction to civilian casualties in Iraq, suggesting insurgents‘ mobilizing tools may be quite conflict-specific. Our results show that if counterinsurgent forces in Afghanistan wish to minimize insurgent recruitment, they must minimize harm to civilians despite the greater risk this entails.

Lesevaner på nett

Her er to ting jeg synes er nyttig når jeg leser på nettet: utsatt lesing i faner og Readability.

Det første tipset fikk jeg fra en bloggpost på Marginal Revolution for en stund tilbake. Fordi jeg har Tweetdeck oppe så å si hele dagen, får jeg mange tips om lesestoff. Trikset er å åpne artiklene i nye faner, og vente med å lese. Det blir gjerne mange av dem, men poenget er nettopp å la dem samle seg opp. Etter litt ventetid finner man kanskje ut at ikke alle virker så interessante likevel. Og så leser man bare de man har lyst til.

Det andre trikset er Readability, som jeg hørte om via en episode av Rebooting the News for noen uker siden. Readibility gir en lesevennlig visning av hvilkensomhelst nettside, slik at man har færre ting å bli distrahert av.

Slik ser for eksempel min forrige bloggpost ut gjennom Readability:

Funker for meg.

Andre tips og triks mottas med takk.