Saken er denne: Lee Smith skriver i en artikkel i Tablet at blogger som Walts gjør seg til talerør for anonyme antisemitter. Det er ufin kritikk, mener Walt, fordi det ikke egentlig bør være noen tvil om hva Israel-lobby-argumentet egentlig går ut på.
Her er det jeg tenker i farten:
Holdningene som kommer til uttrykk i kommentarfeltene på blogger som Walts eksisterer uavhengig av bloggen hans. Hvis man skal blogge må det være fordi man forstår - men ikke forsvarer - at slike holdninger finnes. Og det er egentlig bare å forvente, gitt temaet han forsker på.
Walt har ferie, og hadde ikke tenkt å blogge akkurat idag. For bare noen timer siden hadde han en gjestebloggpost fra David Edelstein. Men med et så umiddelbart medium som en blogg kan han delta i samfunnsdebatten, på hjemmebane, på veldig kort varsel. (Ta den, kronikkredaksjoner i papiravisene!)
Det er forbilledlig at eksperter som Walt tør å invitere hvemsomhelst til debatt, og møkk i kommentarfeltene er kanskje en liten pris å betale. Det måtte han ha forventet allerede før han begynte, og han skal ha kred for at han blogger likevel.
Alt dette kan minne litt om debattmøtet på Litteraturhuset i fjor (det om Hagtvet og Hegnar). Kanskje må vi bare godta at kloakken flyter fritt på nettet, brette opp ermene, og forsøke å snakke med trollene. De forsvinner nok ikke.
Det er forbilledlig at eksperter som Walt tør å invitere hvemsomhelst til debatt, og møkk i kommentarfeltene er kanskje en liten pris å betale. Det måtte han ha forventet allerede før han begynte, og han skal ha kred for at han blogger likevel.
Alt dette kan minne litt om debattmøtet på Litteraturhuset i fjor (det om Hagtvet og Hegnar). Kanskje må vi bare godta at kloakken flyter fritt på nettet, brette opp ermene, og forsøke å snakke med trollene. De forsvinner nok ikke.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar