Fattigfolk og ambisjoner: Behind the Beautiful Forevers

Katherine Boo har skrevet en fantastisk gripende bok om livet i slummen i Mumbai: Behind the Beautiful Forevers. Boka bygger på flere års feltarbeid i Annawadi-slummen, rett ved femstjerners hoteller og den internasjonale flyplassen i Mumbai. Bak reklameskilt for keramiske gulvfliser (som lover å holde seg "Beautiful Forever") ligger slummen som er hjemsted til omtrent tre tusen mennesker.

Akkurat nå, midt i fellesferien og romleirdebatten, kan det være verdt å å huske på at fattigdom finnes - uansett om vi ser den eller den eller ikke.


En av hovedpersonene i boka er Abdul (kanskje 14, kanskje 17, kanskje eldre), som har en mor som banner stygt, og som lever av å kjøpe og selge søppel. På høyden av karrieren sikrer søppelsalget Abdul og familien en inntekt på omtrent 11 dollar pr dag.

What Abdul wanted was this: a wife, innocent of words like pimp and sisterfucker, who didn'€™t much mind how he smelled; and eventually a home somewhere, anywhere, that was not Annawadi. Like most people in the slum, and in the world, for that matter, he believed his own dreams properly aligned to his capacities.

Les den siste setningen en gang til.

Burde folk i eliteposisjoner være religiøse?

Walter Russell Mead blogget om Christopher Hayes' Twilight of the Elites i helgen. Jeg vet ikke om jeg faktisk kommer til å lese boka til Hayes, men Mead fikk meg virkelig til å tenke.

Han skriver (med noen viktige forbehold) at folk i topp-posisjoner kunne trengt ydmykheten som religiøsitet kan gi:

The kind of arrogance, vanity and inflamed self-esteem that flatters the imagination and corrupts the spirit of the successful meritocrat needs to be checked and humbled. Being constantly reminded on the one hand of the infinite gap between ones own limited talents and vision and the perspective of Almighty God, and on the other of the radical equality with which God judges and loves the human race is a healthy counterweight to the flattery of the world and the smugness that comes with success.

Besnærende tanke. Og ikke så langt unna argumentene fra Alain de Bottons siste bok.


Og apropos: arroganse blant folk i eliteposisjoner er helt sikkert ikke noe særamerikansk fenomen. Jeg har ikke lest den, men det virker som at Lars Olsens Eliternes triumf beskriver mye av det samme som Hayes fra et dansk perspektiv. Helt sikker relevant her til lands også.


Til slutt: Washington Phillips har noe å si om saken.