Han skriver (med noen viktige forbehold) at folk i topp-posisjoner kunne trengt ydmykheten som religiøsitet kan gi:
The kind of arrogance, vanity and inflamed self-esteem that flatters the imagination and corrupts the spirit of the successful meritocrat needs to be checked and humbled. Being constantly reminded on the one hand of the infinite gap between ones own limited talents and vision and the perspective of Almighty God, and on the other of the radical equality with which God judges and loves the human race is a healthy counterweight to the flattery of the world and the smugness that comes with success.Besnærende tanke. Og ikke så langt unna argumentene fra Alain de Bottons siste bok.
Og apropos: arroganse blant folk i eliteposisjoner er helt sikkert ikke noe særamerikansk fenomen. Jeg har ikke lest den, men det virker som at Lars Olsens Eliternes triumf beskriver mye av det samme som Hayes fra et dansk perspektiv. Helt sikker relevant her til lands også.
Til slutt: Washington Phillips har noe å si om saken.
Innlegg
4 kommentarer:
Det du egentlig spør om, er vel om folk i eliteposisjoner burde være mer ydmyke. Men er det noe som tilsier at religiøse mennesker er mer ydmyke? Som ikke-troende tenker jeg ofte på betydningen av min egen eksistens, satt opp mot størrelsen på universet. Gjør min manglende gudstro meg mer henfallen til arroganse enn noen som tror han er skapt i Guds bilde?
Finnes det forskning som sier noe om sammenhengen mellom religiøsitet og ydmykhet?
Ja, det er vel egentlig det jeg spør om.. Jeg tror ikke at mer ydmykhet ville gjort noen noe skade.
Og jeg er enig med deg: jeg håper ikke manglende gudstro gjør oss mer arrogante. Men på en måte tenker jeg at det finnes en viss form for undring som ikke er kompatibel med den mest hardbarka ateismen (jeg tenker på Hitchens og gjengen).
Jeg kjenner ikke til noen forskning på dette, men det hadde vært veldig interessant å se om det er gjort noen studier! Hva skal man google?
Jeg tenker at Hitchens & co også har sine motstykker blant de troende. Som jeg forstår forskjellen på agnostisisme og ateisme sier agnostikeren at hanhun ikke vet, mens ateisten bekjenner seg til troen på Guds ikke-eksistens. De mest hardbarka ateistene blir dermed likere sine troende motstandere enn de kanskje liker å tro selv.
(Jeg var nylig på et treff med såkalte "skeptikere", og har sjelden møtt en så massiv vegg av likelydende meninger.)
Her er en artikkel som ser interessant ut, som antyder at religiøse har et mer oppblåst selvbilde enn andre:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1468-5906.00113/abstract
Enig.
Og takk for linken!
Legg inn en kommentar