Hva vi snakker om når vi snakker om Northug

Apropos gode bøker som har blitt gitt ut i år: Simen Tveitereids Northug, Nansen og jeg fortjener mange lesere. Den handler om nordmenn og ski.

Skigåingen - enten den foregår som toppidrett, midtlivskrise, mosjon, meditasjon, eller polarekspedisjon - er et godt utgangspunkt for å snakke om hva det betyr å være norsk. I denne boka skriver Tveitereid blant annet om det anstrengte forholdet mange av oss har til Petter Northugs vinnerarroganse - det er liksom så unorsk (det er typisk norsk å være god, selvfølgelig - men ikke på den måten). Et annet tema som går igjen er velstandsøkningen, og Tveitereid skriver godt om hvordan den norske nøysomheten og ideen om en enkel hytte på fjellet står seg etterhvert som vi blir et samfunn av stadig mer velstående folk.

Det store poenget, sånn jeg ser det, er at vi dikter opp historier om hva det innebærer å være ekte norsk, samtidig som vi lever hverdagsliv som etter denne standarden er ganske unorsk.

Denne typen kritikk av norskhet trenger ikke å lede oss inn i selvpiskingen, og Tveitereid styrer heldigvis unna dét sporet. Det han gjør, er å undersøke skiturnorskheten, og i et fint kapittel om 22. juli også krisenorskheten, på en spørrende og ærlig måte.

At boka inneholder flere spørsmålstegn enn utropstegn synes jeg er en styrke. Det er nok av bastante forfattere der ute, særlig blant dem som skriver om det norske. Anbefales.

Leseåret 2012: årets beste bøker

2012 har vært et bra bokår. Her er noen favoritter:

Katherine Boos Behind the Beautiful Forevers er glimrende. Hun tar oss med til hverdagslivet i Mumbai-slummen, et økonomisk system tuftet på søppel, befolket (selvfølgelig) av helt vanlige mennesker. Slike bøker gjør verden litt mindre.

Jonathan Haidts The Righteous Mind er årets Thinking, Fast and Slow, en bok med nyttig atferds- og hjerneforskning om hvorfor vi er uenige og hvorfor vi er så dårlige til å forstå våre meningsmotstandere. Boka er selvfølgelig spesielt relevant for amerikanske forhold, men det ligger noen poeng her for europeere også. Særlig dette med at folk som mener det motsatte av deg sannsynligvis ikke er onde, men bare navigerer etter et annet moralsk kompass. Nyttig lesing.

Jeg likte også David Weinbergers Too Big To Know veldig godt. Det store argumentet her er at kunnskap aldri egentlig har operert etter bøkenes logikk. Mengden av informasjon der ute har alltid vært for stor til å samles mellom to permer, og den pågående overgangen fra papirbøker til nettmedier gjør bare dette poenget tydeligere. Det er også noen interessante poenger her om politisk debatt, og et slags forsvar for ekkokamrene. Og apropos: når det gjelder forholdet mellom informasjon og kunnskap er både Silvers The Signal and the Noise og Talebs Antifragile helt sikkert verdt å lese.

Dessuten har det kommet flere gode bøker om internasjonal politikk i år: særlig Iver Neumanns At Home With the Diplomats, en slags Etaten fra Victoria terrasse, Clifford Bobs The Global Right Wing and the Clash of World Politics, som nyanserer bildet av verdibasert transnasjonal aktivisme, og for den saks skyld No Easy Day. I denne siste er det ingen nyanserte argumenter, ingen tvil eller selvransakelse, bare en spennende og militærnerdete fortelling om hvordan bin Laden ble drept, fortalt av andremann inn soveromsdøra i Abbottabad.

Jeg synes også at Susan Cains Quiet var veldig fin.