søndag 24. juni 2012

Kan vi få en bedre samfunnsdebatt hvis flere holder kjeft?

Jeg har tenkt på (og skrevet om, derfor alle lenkene til gamle innlegg - sorry) dette en stund: Det tydelige refrenget fra nyere atferdsforskning er at vi ikke er så rasjonelle som vi liker å tro, og at vi ikke blir særlig klokere av å diskutere med hverandreVi er først og fremst interessert i å finne fakta som støtter opp om meningene vi allerede har dannet oss, og vi gjør sjelden eller aldri noen reelle forsøk på å forstå motparten på deres egne premisser. Jeg kan bare snakke for meg selv, men dette høres dessverre ikke fremmed ut.

Er det egentlig noen vits i å snakke sammen hvis alle er så påståelige? Hva skal vi med samfunnsdebatten hvis den består av - og framføres foran - slike håpløse folk?

Det ville jo vært veldig trist å bare gi opp. Derfor tror jeg det hadde vært nyttig - både for hver og én av oss, og for den offentlige samtalen - hvis vi tok en pause fra forsøkene om å overbevise dem vi er uenige med. Hvis vi gir opp alle de håpløse forsøkene på å overbevise hverandre, kan vi kanskje få noen lærerike samtaler i stedet.


Noen vil helt sikker mene at en slik holdning til offentlig debatt er både feig og prinsippløs, og det er jeg faktisk ikke sikker på om jeg kan motsi. Jeg har veldig stor respekt for dem som anstrenger seg for å gi bringe saklige og relevante argumenter fram i samfunnsdebatten, og jeg forstår jo at noen holdninger og utsagn simpelthen bli motsagt.


Men likevel vil jeg foreslå disse fem øvelsene:

1: Les hva psykologene har å fortelle om måten vi tenker og tar avgjørelser. Begynn med Kahneman og Haidt. Bøkene deres er artige helt til du forstår at det er sånne som deg og meg de skriver om.


2: Vent med å bestemme deg. Du kommer til å bli fastlåst i et tankemønster raskt nok, og da kommer du til å ha glemt hvordan det var å ikke ha noen sterk mening om noe du senere vil tro at du vet alt om. Heldigvis trenger vi ikke å ha en umiddelbar mening om alt mulig.

3: Les essayene til Montaigne. Det er bedre bruk av tiden enn å følge med på politiske nyheter hele tiden.


4: Korrigér dine egne. Bruk mer energi på å påpeke når meningsfellene dine tar feil, og la den andre siden ta seg av sine. Dette forslaget leste jeg først i Arnold Klings essay hos The American, og jeg har tenkt på det hver eneste dag siden. 

5: Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere det femte forslaget uten at det blir altfor corny. Poenget er vel best oppsummert i dette avsnittet fra Jonathan Haidts siste bok:
If you really want to change someone’s mind on a moral or political matter, you’ll need to see things from that person’s angle as well as your own. And if you do truly see it the other person’s way—deeply and intuitively—you might even find your own mind opening in response. Empathy is an antidote to righteousness, although it’s very difficult to empathize across a moral divide.
Det er egentlig et ganske interessant spørsmål: hva er det som får noen til å mene det stikk motsatte av deg? Hva er premissene de bygger argumentene sine på? Hva slags verdenssyn produserer meninger som er stikk motsatte av dine egne? Hvorfor skulle det være deg som har rett likevel?

Jeg tror dette er pessimisten i meg på sitt mest konstruktive.

22 kommentarer:

Magne D. Antonsen sa...

Bra blogg, Kristian!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Paradox Knows sa...

Interessant bloggpost. Ja hva er det som får den andre til å ha en annen mening enn deg? Jeg har studert religion, og vet grunnen til det. Vi har alle samme natur, men forskjellig tro. Om man hengir seg til naturlig adferd og Guds vilje, vil vi alle være enige. Om man opprettholder avgudskonsepter vil vi være fiender. Det første er prinippet i universiell monoteisme, som Islam er, det andre definerer Koranen som satans ånd, og avgudsdyrkning.

Om du har lyst å lese mere om dette kan du også lese mine artikler. http://mitt.dt.no/artikkel.php?aid=20019

Der foretar jeg også et oppgjør med sektariansk forvrengnig av Islam, og forvrengt religion generellt.

Fred være med deg.

Kristian sa...

@Magne: Takk for det! Artig valg av illustrasjonsbilde, forresten.

@Paradox Knows: Når du nevner religion får det meg til å tenke på noe Nassim Taleb har skrevet:

Those who think religion is about “belief” don’t understand religion, and don’t understand belief.

Jeg synes det treffer ganske godt. Og takk for linken - jeg skal lese det du har skrevet.

Annemor sa...

Interessant.
Kan det ha noe med egoismen vi har i oss og selvrettferdigheten? Og dette med å ikke like å ta feil?
Ha en god dag.

Kristian sa...

Ja, jeg tror selvrettferdigheten vår har mye med dette å gjøre.
Takk. Og ha en god dag du også!

H.R.G. sa...

Papir tåler mye,og mye mere en et meneske

Ingrid sa...

Veldig interessant tema, og gode tips tror jeg.
Ta gjerne en kikk på mitt blogginnlegg her, som handler om noe av det samme: http://bigbluebelle.wordpress.com/2011/04/28/my-cowardly-position-on-the-question-of-tibetan-sovereignty/

Kristian sa...

@HRG: Det er jeg ikke sikker på om jeg forstod..

@Bigbluebelle: takk for det! Og godt innlegg, forresten. Vanskelig å være ubestemt nykommer i spente debatter.

Anonym sa...

Ett poeng er at når mennesket har valgt et ståsted, er det særdeles vanskelig å endre dette. Ett poeng er egoet, vi liker "konsistens", fordi dette er en god egenskap. Før i tiden ble illojale mennesker som ikke kunne stoles på ved å stå på sitt tilsidesatt og sett negativt på. Det er altså en biologisk nedarvet funksjon. Vi har selvsagt mulighet til å endre ståsted, men det skal særdeles mye til. Ofte vil vi rasjonalisere selv om vi blir presentert for fakta som svekker vår egen sak, fordi dette er smertefullt for egoet. Boken "Influence" av Robert Cialdini sier mye om dette.

Anonym sa...

Det er faktisk et poeng med offentlig debatt selv om begge parter er helt fastlåst i sitt syn.

Du vil aldri klare å overbevise motparten... aldri... Til det er din mening og hans mening om det som diskuteres alt for forutinntatt. Generelt sett er det sånn at vi ikke gidder å debattere rundt emner vi selv ikke har en sterk mening om.

Men det kan hende dine argumenter kan få andre som leser dem på glid. Mennesker som kanskje sitter litt på gjerdet og ikke har gjort seg opp en bestemt mening om det temaet som diskuteres.

Unknown sa...

Paradox Knows skriver at "Om man hengir seg til naturlig adferd og Guds vilje, vil vi alle være enige."
Ja mon tro det? Jeg leser dette som en påstand uten fundament og poenget illustreres godt ved at "guds vilje" beviselig skaper en masse krangel og dævelskap, til og med innefor en og samme religion.
PR skriver også følgende: "Der foretar jeg også et oppgjør med sektariansk forvrengnig av Islam, og forvrengt religion generellt."
Jeg mener for min del at religion allerede er en forvrengning av verdens realiteter og det uansett hvilken religion vi snakker om. Vi stod oss alle mye bedre UTEN!

Kristian sa...

Takk for boktipset! At rasjonalisering er nedarvet er forresten sentralt for argumentet til Haidt også.

Kristian sa...

Ja, det er et godt poeng. Likevel, som Ingrid skriver om i blogginnlegget sitt (link i kommentarfeltet over): det kan være frustrerende å være upartisk tilskuer til debatter hvor ingen skifter mening.

Kristian sa...

Takk for kommentaren! Jeg vet ikke hvor uenige vi er, men dette var uansett ikke tenkt å være en debatt om religion. Kan for øvrig anbefale Tanya Luhrmanns bok "When God Talks Back".

Anonym sa...

"Ja hva er det som får den andre til å ha en annen mening enn deg? Jeg har studert religion, og vet grunnen til det."

Dette er bare vås. Tenkning er ubevisste prosesser og vi kan aldri vite hvorfor noen mener hva de gjør, ei heller hvorfor andres hjerner skulle mene noe annet enn vår.

Det er ikke vår bevissthet som mener, men hjernen.

Vi skulle ønske at flere ville sette seg inn i de senere års forskningsresultater omkring bevissthet og hjerne for deretter å erkjenne at bevisstheten, som de aller fleste debatter og debattanter tar utgangspunkt i som den styrende instans, spiller en svært liten rolle i våre liv.

Kristian sa...

Fair poeng (men jeg er ikke veldig begeistret for å kalle noe "vås"). Dette skillet mellom bevisst og ubevisst oppfatter jeg som en litt annen diskusjon (tror det er Kahnemann som skriver at bevissthet er en trøblete kategori). Men kom gjerne med boktips!

Anonym sa...

Bra refleksjoner, men samma hvor mye drøv folk tygger så kommer man ikke utenom at 90% er dritt, og den regelen gjelder også for mennesker.

Da havner man etter min mening på IQ-test for å få lov til å stemme, og så får man bare velge seg ut hvilke emner man anser som viktige nok til å drøfte og også hva andre mennesker har kapasitet til å ta innover seg.

Eksempelvis kan man drøfte om det ikke egentlig burde ha vært 18-årsgrense på religion og kirker og andre hjernevaskende psykose-hus samt terapi for folk som har blitt ofre for slik tanke-feil, men det har liksom litt lite for seg på det nåværende stadiet for sivilisasjonen.

Kristian sa...

Takk for kommentaren! Jeg deler nok ikke akkurat de meningene, men jeg forstår frustrasjonen din. Nittiprosentsregelen gir for øvrig både deg og meg dårlige odds.

Anonym sa...

Jeg har over lengre tid forsøkt å diskutere på VG sine sider.

Innlogget via Facebook.

Innlegget kommer på min facebook-side, men publiseres ikke av VG.

Jeg har forsøkt flere nettlesere uten hell. Jeg lånte facebookkontoen til en nevø som nettopp fikk lov til å opprette en, og DEN kommentaren gikk rett gjennom.

INGEN kan fortelle meg hva som har skjedd, hvorfor jeg er svartelistet i VG's kommentarfelt. INGEN har kunnet påvise en eller annen form for hets eller annet fra min side. Jeg er bare ikke ønsket, uten at de helt vet hvorfor. Og de kan ikke slippe meg inn igjen, fordi... de aldri har fulgt opp HVEM som blir blokkert, så...

Blir det en bedre verden om flere holder kjeft? Tja... NOEN tror iallefall det blir en bedre verden om flere TVINGES til å holde kjeft.

Anonym sa...

Sant nok Kristian, men i det aller, aller minste er vi da "De Smarte Idiotene" som VEIT at vi er teite.

Så kan vi jobbe rundt de problemer og begrensninger som vi reflekterer oss frem til at vi har oppi hodene våres, og livet går videre.

Anonym sa...

Forøvrig kan jeg vel i all min misantropi slenge deg en humoristisk link som "belønning" ( :P ) for at du leser innlegg.

http://www.youtube.com/watch?v=n3LoH2Wv154

Kristian sa...

Takk for det!
Og ja, livet går så absolutt videre.