søndag 2. juni 2013

Vrien velstand

Nå har jeg bare lest to av bøkene i Stemmer-serien til Aschehoug, de små essaybøkene som blir utgitt i forbindelse med stemmerettsjubileet, men de to jeg har lest har jeg likt veldig godt. Først ut var Torill Moi med en fin, liten bok om hvorfor litteratur er viktig. Og nå i helgen leste jeg Hedvig Skonhoft Johannesens Nasjonal klassereise: Mette-Marit og politikkens abdikasjon.

Det er ikke så mye Mette-Marit som person, men som symbol og symptom, Skonhoft Johannesen tar opp i denne korte boka. Og de mest interessante poengene handler ikke om kongefamilien i det hele tatt, men om resten av oss. Spesielt dette: hva er det velstandsøkningen gjør med samfunnet vårt?

Argumentet er altså at velstandsøkningen pakker oss trygt inn i «den norske kuvøsen», hvor selvutvikling, selvpresentasjon og konsum blir viktigere enn politikk og fellesskap. Og selv om Skonhoft Johannesen kan få det til å se ut som at dette er en kvinneting - hun retter oppmerksomheten mot Mette-Marit, og beskriver henne med paralleller til rosabloggerne - så handler dette også om menn. Det ligger i tiden å bli en «livsadministrator», som Jon Hellesnes har kalt det. Vi er den globale fritidsklassen. Vi kan få alt. Og hva er det vi velger å gjøre med denne friheten? Det får meg til å tenke på det som Ole Jacob Madsen skrev i en kronikk på NRK Ytring for litt siden: fascinasjonen for mindfulness er enda et eksempel på hvordan den globale overklassen vender seg bort fra verden.

Og når jeg er på mitt mest grinebiterske blir jeg litt oppgitt over at bøker som disse presenteres som likestillingsbøker, eller som debattinnlegg i en diskusjon som først og fremst dreier seg om kvinnesak. Det er selvfølgelig litt kjipt av en mann å gjøre, spesielt nå under stemmerettsjubileet. Kanskje burde jeg bare la det ligge, og tenke at Mannen bør kunne stå i bakgrunnen akkurat i år, siden så mange år fram til nå har vært hvitmiddelklassemannsår. Men likevel.

Uansett: jeg tror ikke vi snakker nok om hva velstandsøkningen gjør med oss. Hedvig Skonhoft Johannesen har skrevet en kort og god bok som kan starte en sånn samtale.

Ingen kommentarer: