fredag 24. april 2009

Professordebatten hos Drezner

Det foregår en veldig spennende debatt om hvilken plass forskere bør ha ha i utformingen av utenrikspolitikk på å bloggen til Daniel Drezner for tiden. Denne debatten er attpåtil relevant for Norge.

Dette har skjedd:

13.04.09: Den ikke ukjente IP-professoren Joseph Nye skrev en artikkel i Washington Times. Nye mener at akademikerne kan takke seg selv for at så få representanter fra samfunnsfagene har blitt inkludert i Obama-administrasjonen. Forskningen er ikke lenger interessant for politikken, rett og slett fordi forskerne ikke er interessert i politikk:

Scholars are paying less attention to questions about how their work relates to the policy world, and in many departments a focus on policy can hurt one's career. Advancement comes faster for those who develop mathematical models, new methodologies or theories expressed in jargon that is unintelligible to policymakers.

14.04.09: Drezner svarer med et blogginnlegg, og argumenterer for at det er nettopp evnen til å drøfte livskiten ut av hverandre (NB: mine ord, ikke hans) som gjør forskerne skarpe. Og siden forskningen drives framover ved at akademikerne kritisere hverandres konklusjoner, blir det vanskelig å produsere noen utvetydige politiske anbefalinger.

17.04.09: Drezner proklamerer at "The Academy Strikes Back" og forteller hvordan debatten raser blant akademikerne. På e-post. Han oppfordrer derfor forskerne til å ta debatten ut i offentligheten (dvs Drezners blogg), og åpner ballet med et innlegg fra forskerne Desai og Vreeland (som mener myndighetene rekrutterer for smalt, og dermed må ta sin del av skylden for at forskning ikke omsettes til politikk). Sjekk også denne videoen.

18.04.09: En professor som ønsker å være anonym (men som Drezner kan forsikre leserne at har bred erfaring fra akademisk og politisk arbeid) sier seg i det store enig med Nye, og skriver at It's not enough to write about something that's current and leave it to the policy people to figure out how to use the findings. Drezner linker også til Jim Walsh, som skriver at forskningne kanskje blir mer relevant av å være isolert fra politikken. Walsh nevner den brede akademiske motstanden mot Irak-invasjonen som eksempel på at forskerne av og til vet best, delvis fordi de er isolert fra den daglige politikken og trenet i å se systematisk og analytisk på fakta.

19.04.09: Drezner publiserer et innlegg fra William Easterly (som blogger her). Easterly mener at forskere har hatt for stor påvirkning på politikk, særlig ved å gi troverdighet til politikeres ønske om militære intervensjoner, nasjonsbygging, fredsskaping osv.

22.04.09: Blogginnlegg fra Drezner hvor han klipper og limer fra andre ting han har skrevet om temaet. Blant annet dette fra The National Interest, hvor argumentet er at IP-professorer gjerne perfeksjonerer hvert sitt argument, og at det er summen av kunnskapen (i motsetning til hver individuelle forsker) som er relevant for politikken.

----

Dette er status så langt. Den amerikanske debatten fortsetter (blant annet) på bloggene. Noe av den samme debatten er på gang også i Norge, men her må vi nøye oss med papiravisene så lenge:

Da Morgenbladet ba Øyvind Østerud kommentere regjeringens stortingsmelding om utenrikspolitikk, svarte han med en oppfordring til debatt. Ikke om stortingsmeldingen, men om forskernes rolle som kommentatorer i slike saker:
- Som professor har jeg ingen spesiell autoritet som politisk aktør. Det blir uryddig når forskere trekker veksler på ekspertrollen når de egentlig opptrer som vanlige samfunnsborgere, sier Østerud.

Han fronter også argumentet om at den beste forskningen må foregå på trygg avstand fra politikken:
Synsing kan ødelegge for den viktige rollen forskere kan og bør fylle i offentligheten, mener Østerud. En viktig oppgave er å torpedere vedtatte sannheter og argumenter. Forskning kan brukes til å utfordre makthaverne og deres fremstilling av virkeligheten.

Men i intervju med Morgenbladet sier Frank Aarebrot, Janne Haaland Matlary, Jon Bing og Kari Vogt stort sett i kor at de ikke synes det er veldig problematisk å være både synsere og forskere.

Jeg for min del synes ikke man bær være så bekymret for at forskerne mener noe om samfunnsutviklingen, heller ikke om temaer de ikke er eksperter på. Da tror jeg Matlary har rett i at "leserne er opplyste nok til å forstå når hun opptrer som forsker og når hun er politiker."



Og forresten: Klassekampen dro i gang en tilsvarende debatt om forskernes rolle tidligere i år. Jeg skrev litt om dette i februar. Til sammenlikning skriver Nye (i WP-artikkelen) at selv om USA har et mangfold av tankesmier som leverer politikkrelevant forskning, burde mer komme fra universitetene: universities generally offer a more neutral viewpoint. While pluralism of institutional pathways is good for democracy, the policy process is diminished by the withdrawal of the academic community.

2 kommentarer:

Jon Lien sa...

Interessant oppsummering av en spennende debatt. Jeg vil påstå at akademikere har en viktig rolle som ikke alltid kommer frem i sånne debatter. Vi må vise konsekvensene av politikken. Hvis man øker skattene for å betale for en redningspakker eller man innfører stykkprisbetaling i offentlig utdanning, hvilke ønskede og uønskede vridende effekter kan og vil det produsere. Det er kanskje ikke en professors rolle å avgjør om en policy er bra eller dårlig, men om den oppnår det den påstår den skal oppnå eller ikke.

Marius Doksheim og jeg har skrevet to artikler om AFP som ligger på polecon.no, de viser at uavhengig om AFP er bra eller dårlig, ordningen gjør ikke det LO påstår den gjør. Det er bare hvis man har den informasjonen man kan ta en informert avgjørelse om man skal betale for ordningen.

Ellers har jeg lansert tjenesten "spør om hva du vil" denne uka, så hvis det er noe du lurer på, kom til polecon.no og spør :)

Kristian sa...

Det er jo et veldig flott forskerideal, men er det realistisk? Tror vi virkelig forskerne kan være helt apolitiske? Russ Roberts hadde noen veldig gode betraktninger på EconTalk-episoden om "Truth and Economics." Han sa noe sånt som at økonomer skjelden blir overbevist av datamateriale som ikke stemmer overens med deres egne teoreier og antakelser.

Men når det er sagt: jeg synes forskere bør bidra i den politiske debatten. Jo flere jo bedre - det hever nivået på diskusjonen.


Spørreuke på polecon er forresten et veldig bra initiativ! :)