Julie skrev nylig om hvorfor hun blogger, og avslutter med å vise til min kommende artikkel i argument. Her skriver jeg at sosiale medier ikke egentlig gir oss en mindre elitepreget offentlighet, og at politiske blogger ikke egentlig er et levelled playing field. Dermed blir jeg er en politisk blogger som skriver at politiske blogger ikke har noe særlig for seg.
Jaha - så hvorfor blogger jeg da?
Vel. Jeg blogger først og fremst for skrivetreningens skyld. Dette er en virkelig god måte å eksperimentere med tekst, og jeg har hatt stor nytte av å prøve ut ideer på bloggen både i forbindelse med oppgaver og andre tekster.
Det er responsen i kommentarfeltet, på twitter, fra Sonitus, og på andre folks blogger som gjør det mulig å bruke bloggen som verktøy for å skille gode ideer fra dårlige. Dette kan jeg skryte av fordi det ikke er min fortjeneste, og det har skjedd ved flere anledninger. Først da jeg skrev om Bernt Hagtvets syn på nye medier, og nå senest i arbeidet med den kommende argument-artikkelen (særlig her og her). Jeg har vært så heldig å slippe unna troll i kommentarfeltene mine. De som kommenterer hos meg er stort sett hyggelige, konstruktive og på ballen, og det setter jeg pris på.
Når det gjelder bloggenes mulighet for å utøve makt og innflytelse - det er her jeg tviler. De nye mediene gir alle like muligheter til å ytre seg (og dette kan være verdifullt nok for den enkelte blogger), men terskelen for å få bidra i den store offentligheten er fortsatt like høy. Mer om det litt senere.
søndag 22. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
10 kommentarer:
Og se ikke bort fra at det er mer enn skrivetrening, og at andre faktisk leser bloggen din med interesse. Men ellers er jeg også klar over at bloggere i Norge i liten grad gjør noe fra eller til. Da trengs det noe annet.
Takk for det!
Hva med Fjordman, som vel er norges mest kjente politiske blogger. Vil du si han har politisk innflytelse? Han oversettes til ulike språk og han skriver jevnlig på store politiske blogger slik som feks Gates of Vienna.
Forsidene på norske aviser speiler hva mediehusene liker. Mediehusene liker feks Vampus og gir henne omtale. Mediehusene liker ikke Fjordman og omtaler ham konsekvent aldri.
Politisk innflytelse kommer i mange former og det at avisene ikke liker Fjordman betyr ikke at det han skriver ikke har politisk påvirkningskraft.
Blogging gjør det mulig for den opplyste borger å omgå "sensuren" til de etablerte mediene. I mange land er noen av de mest innflytelsesrike bloggerne nettopp de som aldri eller sjeldent omtales av mainstream.
Jeg kjenner ikke mye til denne delen av bloggosfæren, men må innrømme jeg har mine tvil om deres politiske innflytelse. Synspunktene som frontes på disse bloggene er jo ganske radikale, og ligger et stykke unna tonen i den vanlige politiske debatten. Dessuten ser det ut som mange av disse bloggerne trives godt med å vise avstand til mainstream-offentligheten. Jeg tror nettopp dette kan være et tegn på at de ikke har stor politisk betydning.
Men jo – jeg tror du har et viktig poeng når du sier at blogger kan være innflytelsesrike uten å bli omtalt i tradisjonelle medier. Det kan godt tenkes at mange henter mye av sin virkelighetsoppfatning fra disse bloggene. Nettopp derfor ville det vært interessant å se trefftallene deres, og vite mer om leserne.
Takk for svar Kristian. Formidling i liten skala kan ha politisk påvirkningskraft, alt begynner jo ett sted.
I Storbritannia feks fikk BNP 6% av stemmene i europavalget, og fikk nylig for første gang slippe til i debattprogram på BBC. Samtidig vet vi at høyresiden i Europa som sjelden slipper til i mainstream er aktive på nettet og har omfavnet blogging.
Jeg synes det er naturlig å tro at det er en sammenheng her, og at blogging gjør det mulig for grupperinger som blir diskriminert i mainstream å formidle sitt budskap mer effektivt enn det som var mulig før "monopolet" til mainstream ble brutt.
Takk for dine kommentarer, Anonym (du må gjerne bryte anonymiteten om du vil)!
Dette synes jeg er et vanskelig tema.
Ikke alle vil mene at det er av det gode når BNP og liknende partier/grupper øker i oppslutning og oppmerksomhet.
Men at de nye mediene gjør det mulig for flere å møtes til meningsbrytning er hvertfall helt sikkert.
Så får vi heller ta det derifra.
Jeg brukte høyresiden som eksempel, i og med at Fjordman kanskje er den i Norge som har gjort mest ut av politisk blogging så langt. Men alle mulige synspunkter/meninger som ikke får plass i mainstream har mye å tjene på blogging tror jeg. At blogging ikke skulle ha noe for seg som politisk virkemiddel har jeg vanskelig for å se. Som du sier gir det mulighet til meningsbrytning, og ikke minst synliggjør det at det finnes mange personer som ikke identifiserer seg med den virkelighetsoppfatningen mediehusene representerer.
Hmm.. Dette må jeg tenke mer på.
En viktig grunn til å blogge er at man vil lære seg noe nytt eller finne ut av noe spesielt. De ulike fasene i den kreative prosessen tilfredsstiller et eller annet hos meg i hvert fall.
Enig, Einar!
Legg inn en kommentar