Artikkelen Cross-ideological discussions among conservative and liberal bloggers (fulltekst her, krever abonnement) er skrevet av Eszter Hargittai, Jason Gallo og Matthew Kane. Sammen med Drezner og Farrells introduksjonsartikkel bør denne være pensum for alle som er interessert i bloggenes rolle i politikken.
Spørsmålet Hargittai, Gallo & Kane reiser er om - og hvordan - politiske blogger fra motsatt side av politikken forholder seg til hverandre. Altså; om konservative (og liberale) bloggere bare diskuterer seg i mellom, eller om de går i reell debatt med meningsmotstandere. Utgangspunktet er Republic.com, Cass Sunsteins bok fra 2001 (gratis i fulltekst via Google Books), der forfatteren mener (s. 16):
there are serious dangers in a system in which individuals bypass general interest intermediaries and restrict themselves to opinions and topics of their own choosing.
Altså: på grunn av den store valgfriheten av informasjonskilder på nettet, vil folk først og fremst velge kilder som deler deres politiske grunnsyn. Debatten blir smalere, mer fragmentert. Mye det samme som Putnam kaller cyberbalkanization.
Hargittai, Gallo & Kane undersøker dette gjennom en kvantitativ undersøkelse av tre ganger én ukers bloggaktivitet på 40 amerikanske politiske blogger i perioden juni 2004-mars 2005. I tillegg gjør de en kvalitativ undersøkelse av blogginnlegg som linker på tvers av de politiske leirene.
Her er noen av funnene:
- Bloggrollene er veldig internrefererende. Konservative bloggere har riktignok litt flere lenker til meningsmotstandere enn liberale, men bloggrollene er stort sett et signal om hvilken side man identifiserer seg med.
- Selv om bloggerne linker skjeldnere til meningsmotstandere i vanlige blogginnlegg, er det kun fem av 20 konservative bloggere som ikke lenket til en eneste liberal blogg i utvalgsperioden. Tre av 20 liberale bloggere var like isolerte på sin side. Forskerne konkluderer med at det foregår en ikke ubetydelig meningsutveksling på tvers av leirene.
- Noen av de mest interessante funnene kommer i den kvalitative undersøkelsen. Forskerne lanserer fem ulike kategorier for å beskrive blogginnlegg med lenker på tvers av ideologiske skillelinjer: (1) stråmann-argumentasjon, (2) substansiell uenighet, (3) nøytral, ikke-politisk lenke, (4) redirect, og (5) substansiell enighet.
- Stråmann-argumentasjon utgjør den vanligste typen av lenker på tvers av ideologiske skillelinjer. Den vanligste måten å henvise til en meningsmotstander er for å kort avfeie "den andre siden" uten å gå i substansiell debatt. Eksempel fra den liberale bloggeren Oliver Willis' kritikk av konservative Instapundit:
Glenn Reynolds reclaims his jackass mantle in this idiotic post about the war in IraqAltså: den vanligste grunnen til at bloggere henviser til meningsmotstandere er for å latterliggjøre og avfeie dem uten substansiell diskusjon. Ikke veldig konstruktivt.
Hargittai, Gallo og Kane lander til slutt på en forholdsvis positiv konklusjon, og mener at det tross alt foregår en god del oppriktig debatt mellom meningsmotstandere på politiske blogger.
Spørsmålet som reiser seg er selvfølgelig: hvordan er forholdene i Norge? Noen tanker?
[Oppdatert: Fulltekst av artikkelen er tilgjengelig via Eszter Hargittai]
Innlegg
12 kommentarer:
Det beste som er skrevet om dette i Norge (om enn ikke på norsk) er Bjørn Stærks artikkel "What Went Wrong?".
http://blog.bearstrong.net/articles/2007/02/27/what-went-wrong.html
Stærk, en av norsk blogosfæres politiske urbloggere, skriver her innsiktsfullt om fremveksten av prokrigsbloggene (som han var del av) post 9/11.
Den anbefales på det varmeste.
Takk for tipset - veldig interessant!
Jeg tror dette kan være det mest polariserte av temaene som diskuteres på norske blogger.
Tett opptil dette: Helge Øgrims kritikk av Document.no (og debatten etterpå): http://www.journalisten.no/story/58911
Jeg skal innrømme at jeg først og fremst følger liberale blogger (selv om det er forskjell de i mellom).
En liten tanke: Jeg har få eller ingen likesinnede venner med interesse for liberalisme og kapitalisme. Hvor leter jeg da? Jo, jeg stikker jo innom litt CATO, litt Econlog, litt Kids Prefer Cheese og littegrann Clemet. Blir jeg mer ekstrem og introvert av dette? Jeg håper ikke det. Formålet er jo rett og slett at jeg ønsker å lese hva forholdsvis likesinnede skriver. Litt for å lære mer om hva jeg selv mener (jeg er jo ikke alltid enig med de bloggerne jeg leser). Men først og fremst fordi de skriver om ting jeg er interessert i - ting som jeg sjeldent får snakket med andre om.
Det jeg skal frem til er at en del bloggere kanskje er som meg - de leser flest blogger på "samme side" som de selv. Ikke for at de nødvendigvis ønsker å hele tiden få bekreftet sitt ståsted, men kanskje fordi de ønsker å utforske sitt eget ståsted?
Jeg tror vi må videre fra å tenke på "bloggere" som én gruppe. Bloggformatet brukes av alt fra hysteriske parti-hacks til folk som søker god dialog og politikkutvikling. Uten å først plukke ut den siste gruppa, gir det liten mening å dømme "bloggere" som enten dialog- eller krigsorientert.
Tom: Enig. Og mine egne lesevaner er selvfølgelig akkurat likedan: det jeg leser for å lære ligger vanligvis tett opptil ting jeg har lest tidligere - fordi jeg har lyst til å utforske mitt eget ståsted.
Likevel: det som er interessant med denne artikkelen er at den viser hvordan meningsutvekslingen på nettet polariseres. Så poenget kan være at det som er forståelig på individnivå (at alle forsøker å utforske sitt eget synspunkt) ikke blir så bra på systemnivå (et debattklima der få prøver å forstå alternative synspunkt).
Sigve: godt poeng. Dessuten er norske politiske blogger ganske annerledes organisert enn amerikanske.
Men likevel: offentligheten for øvrig er like full av motsetninger. Men til forskjell fra bloggosfæren har de tradisjonelle mediene sentrale aktører som kan (forsøke å) holde debatten balansert og nyansert. Bloggosfæren har ikke denne strukturen, og da er det interessant at politiske debatter blir så polarisert.
Kristian: Jeg er veldig enig i konklusjonen. Etter å ha fulgt en bunke blogger, primært på høyresiden, i flere år, synes jeg tendensen til skyttergravstenkning blir stadig klarere. Document.no er det tydeligste eksempelet, selv om det i dag muligens gir mer mening å forstå dette som et sosialt nettverk for folk med sterk islamallergi enn som en blog som sådan.
Jeg synes jeg den siste tiden har merket den samme tendensen på Hablog, selv om kommentarfeltet der er langt mindre aktivt enn Documents.
Samtidig er det mange udmerkede blogger der ute, også politiske, som ikke er slik.
Men totalt sett er mitt inntrykk at blogosfæren lett henfaller til konsolidering av posisjoner, heller enn til debatt.
Jeg synes denne tendensen er tydelig blant de norske bloggerne jeg kjenner til, ihvertfall. Særlig de som er opptatt av å definere seg som henholdsvis røde og blå, kommenterer stort sett hos likesinnede. Så er det selvsagt en del som er mindre opptatt av båser og mer opptatt av dialog, men virkelige debatter er likevel sjeldne. De fleste kommentarfelt består av bekreftelser og klapp på skuldra.
Ja, jeg er redd for at det er en god beskrivelse - og at polariseringen er spesielt sterk når det gjelder islam.
Det hadde vært spennende å se en grundigere undersøkelse av dette. Noen burde kopiere undersøkelsen til Hargittai, Gallo og Kane i Norge!
Takk for nok en god bloggpost, Kristian. Jeg studerte faktisk sammen med Jason Gallo på CCT/Georgetown University, han er en strålende og dyktig fyr. Jeg leste artikkelen hans for en god stund siden og tenkte, som flere av dere nevner her, at det hadde vært interessant å gjøre en lignende undersøkelse på norske politiske blogger.
Vil også tipse om en bok som heter "the Myth of the Digital Democracy" av Matthew Hindmanhttp://press.princeton.edu/titles/8781.html
Jeg har akkurat begynt å lese i den, men den tar opp en del av de samme problemstillingene.
Takk for det, Bente! Og takk for boktipset!
Interessante spørsmål. Nå begynte jeg å tenke litt her.
En ting som slår meg er at det krever på et vis mer å kommentere hos noen er mer uenig med - pga oppfølging. Kanskje man må ha mer kapasitet for å virkelig kaste seg ut i debatt på blogg. Det krever i såfall at man er bevisst når kommenterer - og velger ut blogger til lesing?
Det tror jeg du har helt rett i Yoshimi. Det er krevende å diskutere - særlig hvis man skal være oppriktig og ta motpartens argumenter på alvor.
Problemet med å velge blogger man skal følge er jo at man gjerne søker til dem man er enig med.
Legg inn en kommentar