Web 2.0 to the rescue!
Google Wave begynner nemlig å se ut som et verktøy for å løse nettopp dette problemet. Så langt ser det ut som en bra plattform for sanntidssamarbeid, alltid åpent for alle, og med helt paddeflat struktur. Kan dette være en god organisasjonsstruktur f. eks. for en frivillig gruppe som organiserer leksehjelp for barn? Eller for en non-profit nettredaksjon? Jeg synes i det minste det er verdt et forsøk.
I stedet for å planlegge gjennom mail fram og tilbake, kan man ha et permanent åpent planleggingsdokument som alle kan redigere. Måten Wave kombinerer dokumenter og livechat ser veldig lovende ut.
Den åpenbare svakheten med å ha åpne planleggingssesjoner på nettet er selvfølgelig at de er åpne på nettet. Dermed ekskluderes de som ikke er komfortable og/eller erfarne med nettet (ja, de finnes).
Og som ellers i 2.0-verdenen bør man ikke bare bekymre seg for dem som ikke deltar. Noen vil nødvendigvis komme til å bidra mer enn andre, til å kommentere oftere eller ta initiativet oftere. Og før vi vet ordet av det har vi en organisasjonskultur gående (dette er det samme jeg mener er problemet med evangeliet om web 2.0 og medienes demokratisering: det er umulig å bli kvitt maktstrukturene helt. Hvis vi erstatter avisredaksjonene med proffbloggere kvitter vi oss kanskje med de gamle meningsdommerne, men nye kommer til).
Maktstrukturene kan altså forandres, men ikke fjernes totalt. Noen kan komme til å gjøre seg selv uunværlige, og det er nettopp dette vi forsøker å unngå. Ikke fordi ledere er dumt å ha, men fordi frivillige organisasjoner må kunne leve videre på sin egen dynamikk.
2 kommentarer:
Here is a recent Economist article on the same topic:
http://www.economist.com/search/displaystory.cfm?story_id=15048827
Thanks!
Legg inn en kommentar