søndag 8. november 2009

Multikulturalisme og velferdsstaten

Alberto Alesina og Edward Glaeser er blant dem som mener at økt innvandring vil undergrave europeiske velferdsstater - jeg skrev om dette for noen dager siden. Argumentet er at fordi rasisme går langt i å forklare at USA ikke har noen europeisk velferdsstat, må økt innvandring til Europa undergrave den sosiale kapitalen som er nødvendig for å opprettholde store velferdsordninger.

Jeg er ikke overbevist. I utgangspunktet har jeg en hunch om at rasismen arter seg annerledes i USA, men dette er ikke nødvendigvis mer enn synsing. Dessverre er det ikke lett å komme til noen konklusjon, selv om man tyr til forskning.

For eksempel:

I artikkelen Immigration, Multiculturalism, and the Welfare State presenterer Will Kymlicka og Keith Banting statistikk som viser at OECD-land med stor andel innvandrere ikke ser ut til å redusere statlige velferdsutgifter mer enn andre OECD-land.  De finner imidlertid en moderat effekt av raske økninger i innvandring. Altså: rask økning i innvandringen ser ut til å ha en redusere omfanget av velferdsordningene. Men, som de skriver i andre artikler - kanskje kan politiske grep begrense denne effekten.

Banting har skrevet en del om effekten av multiculturalist policies (f eks her) og antakelsen om at multikulturalisme (politikk som anerkjenner og underbygger kulturelle forskjeller: kvotering, morsmålsundervisning osv) undergraver velferdsstaten. Han mener tvertimot at multikulturalisme kan styrke oppslutningen om velferdsstaten. Statistikken taler hvertfall ikke imot dette argumentet (les mer her).

Banting mener dessuten at Europa like gjerne kan komme til å utvikle seg slik Canada gjorde - mot vellykket multikulturalisme og sterke velferdsordninger. USAs erfaringer er altså ikke eneste mulighet.

Veien er kort til artikkelen Is the Future American? Or, Can Left Politics Preserve European Welfare States from Erosion through Growing 'Racial' Diversity? av Peter Taylor-Gooby.  Også han konkluderer med at USAs svake velferdsregime er resultatet av spesifikt amerikanske erfaringer. Fordi venstresiden står sterkere i  Europa enn i USA, mener Taylor-Gooby, kan velferdsstatene ventes å bestå.

Nå er vi imidlertid i ferd med å komme til problemet: forskernes politiske agenda. La oss ta det ennå et steg til venstre, bare for eksempelets skyld.

Loic Wacquant  (som holdt en veldig spennende forelesning ved LSE for en stund tilbake: mp3 her) har karakterisert fengselssystemet som den offentlige etaten ikke-vestlige innvandrere har lettest tilgang til (!). Wacquant har noen veldig interessante poeng, men det er av og til vanskelig å si om han er aktivist eller akademiker. Sjekk for eksempel The Penalisation of Poverty, hvor amerikanisering og nyliberalismen er fienden.

Problemet - som ser ut til å være spesielt tydelig i forskning om velferd og innvandring - er at forskerne har en politisk agenda. Da blir det ekstremt vanskelig å konkludere med noe som helst.


Jeg har forresten skrevet noe av det samme her. Og jeg synes alle bør høre Russ Roberts om forskning og sannhet.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kanskje du vil ha interesse av dette studiet av Robert Putnam:

E Pluribus Unum: Diversity and Community in the Twenty-first Century
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118510920/PDFSTART

Sammendrag fra Wikipedia:

"In recent years, Putnam has been engaged in a comprehensive study of the relationship between trust within communities and their ethnic diversity. His conclusion based on over 40 cases and 30 000 people within the United States is that, other things being equal, more diversity in a community has a correlation [expressed as a beta equal to 0.04 in a multiple regression analysis (see Putnam, 2007)], to less trust both between and within ethnic groups."

Og apropos politisk agenda:

"Putnam has been criticized for the lag between his initial study and his publication of his article. In 2006, Putnam was quoted in the Financial Times as saying he had delayed publishing the article until he could "develop proposals to compensate for the negative effects of diversity" (quote from John Lloyd of Financial Times) [3]. In 2007, writing in City Journal, John Leo questioned whether this suppression of publication was ethical behavior for a scholar, noting that "Academics aren’t supposed to withhold negative data until they can suggest antidotes to their findings." [4] On the other hand, Putnam did release the data in 2001 and publicized this fact [5]. The proposals that the paper contains are located in a section called "Becoming Comfortable with Diversity" at the end of his article. This section has been criticized for lacking the rigor of the preceding sections. According to Ilana Mercer "Putnam concludes the gloomy facts with a stern pep talk" [6] ."

Robert D. Putnam
http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_D._Putnam

Kristian sa...

Takk for tipset!