Jeg leste ferdig Sannhetens kår av Christian Borch forrige uke. Den handler om hvordan markedslogikken undergraver viktige prinsipper for politikk og journalistikk.
Her er tre tanker:
1: Markedslogikken har gitt fantastiske resultater, men den er samtidig i konflikt med viktige menneskelige verdier. Det er allerede skrevet mange gode bøker om dette (Adam Smith skrev for eksempel Moral Sentiments før han skrev Wealth of Nations), og hvis man skal skrive enda en bør man være sikker på at man virkelig har noe viktig å tilføye. Hat tip til Tom for denne.
2: Profesjonaliseringen av politikken er en ubehagelig tendens, og en utfordring for demokratiet. Dette er kanskje det viktigste poenget jeg tar med meg fra denne boka.
3: Hvis man først tar seg bryet med å skrive en bok, bør man koste på seg å føre opp skikkelige referanser. Flere steder i boka henviser Borch til kilder som "en internasjonal studie" eller "en amerikansk professor." Da blir det vanskelig å ta argumentene på alvor. Men når han først tar seg bryet med å oppgi kilder, gjør det at jeg fører opp disse på leselisten min: Mediated av Thomas de Zengotita, På BA-HR bakke av Kari Breirem og Berlusconis Italia av Simen Ekern.
torsdag 20. mai 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jej! Kort bokomtale! Det liker vi!
Jeg er enig i at det er ganske uprofesjonelt å ha mangel på referanser som man referer til. Han som er "journalist" burde vite det.
Punkt 1 og 2 henger litt sammen synes jeg. Vi ser jo en spesialisering (ala Smith igjen) innenfor politikken. Det gjør at man kan produsere mer om man har en "pin factory", men hva betyr det for politikken? At ting har blitt for komplisert for generalister å forstå? Mange interessante spørsmål her.
Og Adam Smith er alltid aktuell! :)
Jeg følte det var på tide med en kort bokomtale nå. By overwhelming popular demand, som man sier.. :)
Forsåvidt et interessant poeng, det med arbeidsdeling og spesialisering. Men jeg synes likevel punkt 1 er viktigere: markedslogikken er flott og nyttig, men den kan ikke legge premissene for alt vi gjør. Som for eksempel demokratiet.
Alltid Adam Smith!
Legg inn en kommentar