Kjønn og konflikt

Dette er definitivt en av de mest tankevekkende artiklene jeg har lest i år: Charli Carpenters "Women, Children and Other Vulnerable Groups": Gender, Strategic Frames and the Protection of Civilians as a Transnational Issue.

Her skriver hun at menneskerettighetsaktivister overser menn i arbeidet for å verne sivile i konfliktområder.  Sammendrag:

This article offers an explanation for the use of gender essentialisms in transnational efforts to advocate for the protection of war-affected civilians. I question why human rights advocates would rely upon such essentialisms, since they arguably undermine the moral logic of the civilian immunity norm on which their normative claims are based. This can be understood, I argue, as part of a strategic framing process in which pre-existing cultural ideas, filtered through an environment characterized by various political constraints, impact the rhetorical strategies available to advocates. In-depth interviews with civilian protection advocates reveal that many believe that warring parties, the global media, transnational constituencies and partners in the international women’s network will all be more receptive to their message if it is couched in terms of protecting ‘‘women and children’’ specifically. Network actors believe that while this may undermine the protection of adult male civilians and while it may reproduce harmful gender stereotypes, these problems are outweighed by the gains in access to needy populations and the benefits of getting ‘‘civilians’’ on the international agenda. I conclude by considering the extent to which this cost/benefit analysis is being contested and reconsidered by some actors within the civilian protection network. 

Det som er så utrolig fascinerende med denne artikkelen, særlig i disse Hjernevask-tider, er måten Carpenter bruker (det som oppfattes som) fluffy begreper som diskurs og normer for å studere krig og konflikt. Hun tar  utgangspunkt i at kjønn er en sosial konstruksjon, og studerer derfra hvordan forståelsen av kjønn former sikkerhetspolitikken.


Det er nemlig slik, mener Carpenter, at bildet menneskerettighetsaktivister tegner av sivile i krigsområder ikke er kjønnsnøytralt. Man snakker om "kvinner og barn og andre sårbare grupper". Denne kjønnede diskursen betyr at menn - som står i fare for å bli massakrert av militære styrker, fordi de er potensielle soldater - blir oversett av hjelpearbeidere når sivile skal evakueres. Ved at kvinner og barn - og ikke menn  i militærpliktig alder - evakueres fra konfliktområder, havner mennene i en enda mer sårbar situasjon. Dessuten: kvinner og barn som ikke er ledsaget av mann/far står i større fare for å bli utsatt for overgrep i krigssituasjoner. Dette er en situasjon som ikke gavner noen.

Carpenter har også skrevet en annen artikkel om den samme mekanismen i Srebrenica: "Women and Children First": Gender, Norms and Humanitarian Evacuation in the Balkans 1991-95. Det er grusomme greier.

Jeg synes dette er veldig interessant - av to grunner: for det første er det flott å se myk, post-positivistisk, feministisk teori anvendt på spørsmål om krig og sikkerhetspolitikk (ta den, Harald Eia!). Det er et glimrende eksempel på konstruktivisme i internasjonal politikk (IP), og viser at studier av kjønn og andre sosiale konstruksjoner ikke trenger å være virkelighetsfjern babbel.

For det andre er dette en påminner om kjønnsaspektene i andre felt, f eks i utviklingsspørsmål. Min oppfatning er at vi ser de samme tendensene blant annet i promoteringen av mikrokreditt som et kvinnefrigjøringsprosjekt, og i oppfatningen av at kvinner er spesielt viktige i gjenoppbyggingen av samfunn rammet av krig og konflikt.

Jeg lurer på om det tegnes et bilde av at mannen er roten til alt ondt, og tenker at det i så fall er fryktelig galt.

Dette blir nok tema for min neste artikkel i argument. Alle tips og innspill mottas med takk.

Carpenter er for øvrig bidragsyter på to veldig gode blogger: The Duck of Minerva og Lawyers, Guns and Money, og har satt opp denne leselisten hos Foreign Affairs over feministiske tilnærminger til IP. Milennium hadde en spesialutgave om feminisme og IP i 1998, og Security Studies et tilsvarende i 2009.

(Til slutt: Det er selvfølgelig helt unødvendig å påpeke at frigjøring og beskyttelse av kvinner ikke er noe negativt. Det er ikke det som er saken.)