Eksperimentet er beskrevet i The Montreal Gazette:
Stolle asked her students to prepare a lecture introducing the little ones to the concepts of voting, democracy and choosing a prime minister.
They started by talking about what a prime minister does – making decisions for all Canadians. Someone a little like the teacher in their daycare, except a prime minister can be chosen.
Then Stolle’s students made up a game. First, daycare kids were given clickers and asked to vote which sticker they liked best, one of an ice cream cone or a soccer ball. Because this was a democracy, and ice cream had trounced soccer, everyone got a sticker with an ice cream cone on it.
But what would have happened if this wasn’t a democracy?
“They voted again for a sticker, but instead they got nap time,” said Stolle.
“They were puzzled, and one girl said right away, ‘I want democracy.’ Then all the others joined in. It was fantastic as an experience.”Hele artikkelen er inspirerende lesning.
Det får meg til å tenke. Én ting er at demokratisk deltakelse må ha vært en betydningsfull erfaring for barna - men barns deltakelse er også inspirerende for oss voksne. Det å inkludere barna i politiske debatter krever mye av oss; vi må uttrykke oss enklere og klarere, og vi tvinges til å vurdere våre egne argumenter fra barnas perspektiv. Jeg tror for eksempel det er en effektiv måte å se verden omtrent slik som Adam Smith så for seg da han skrev om the impartial spectator.
Jeg kom forresten over denne saken via The Monkey Cage.
Innlegg
3 kommentarer:
Liker impartial spectator-sammenligningen din. Denne var litt morsom :)
Leste ikke hele artikkelen, men tar den opp noe om de vil velge iskrem hver gang? (i voksenverden - krav om mer offentlig forbruk vs. moderasjon/budsjettkutt). Eller har barna noe meningsfullt begrep om bærekraft?
Ja, det er litt morsomt å tenke på at barneøyne kan fungere som en slags impartial spectator, ikke sant?
Artikkelen sier lite om hva barna vil velge over tid, men det er en artig ting der om at barna valgte grønnsaker foran godteri. Jeg tror du vil mene at det er mer trøblete når det skrives at "when the children were asked afterward why they chose vegetables over candy, they said they preferred to “grow up,” what Stolle sees as indirect proof that citizens can be educated to choose what’s best for them."
Oooh. Herlig paternalistisk.
Legg inn en kommentar