Bernard E. Harcourt skrev nylig på Balkinization om en selvmotsigelse i nyliberalismen; hvordan kan skepsisen til offentlig sektor i alt som har med økonomi å gjøre kombineres med viljen til å gi staten så utstrakt makt i straffespørsmål?
The logic should be jarring – the logic that a bloated, incompetent government should expand into the one area (coercion and imprisonment) that carries such great risk of excess. And yet it was made as natural as natural order from the inception of liberal economic thought. (...)
Neoliberalism comprises a set of interwoven discourses and practices that are not entirely consistent. Among other things, the view of the state’s competence in punishment is at odds with the general assumption of governmental incompetence.Interessant. Staten kan altså ikke stoles på til å gis særlig makt over økonomiske spørsmål, men må samtidig ha mer makt for å håndtere kriminalitet.
Innlegg
9 kommentarer:
Interessant, men dette er en fryktelig amerikansk måte å se på staten på. Her hjemme vil "normalt hjernevaskete samfunnsøkonomer" argumentere ut fra vridninger i skatteinnhentningen som hovedgrunnen til at staten ikke skal påta seg for mange oppgaver. Et rent effektivitetsargument. Så kan man selvfølgelig være skeptisk av andre grunner og. Men med dette utgangspunktet forsvinner kontroversen, siden domstolene av åpenbare grunner må være statlige.
Ser forresten nå at du skriver nyliberalisme og ikke nyklassissismå, ja ja :)
Enig - dette er en veldig amerikansk innfallsvinkel. Og ja, sånn jeg forstår det handler dette om nyliberalisme som ideologi, heller enn nyklassisme som økonomisk teori. Men grensen mellom ideologi og teori er jo ofte ganske uklar.. :) Heldigvis er vi spart for det aller drøyeste av dette her til lands.
Jeg har ikke tenkt så mye på dette, men liberale er jo kritiske til "fengselskomplekset" i USA?
Grunnideen er i liberalismen at den rettsapparatet skal være uavhengig av andre maktapparater. Og Common Law-systemet skal sørge for at lovverket skal være mest mulig i overenstemmelse med "Loven" ref. Hayek.
Skjønner liksom hva du mener, men skjønner det ikke likevel.
Likte at du skriver "Skjønner liksom hva du mener, men skjønner det ikke likevel." Right back atcha. :)
Når Harcourt skriver om "neoliberalism", så oppfatter jeg dette som nesten det motsatte av hva amerikanske "liberals" står for.
Og ja, amerikanske liberale er vel skeptiske til fengselskomplekset. Det med Hayek og common law har jeg ikke særlig kontroll på. Kan du utdype?
Skjønner. Du snakker ikke om "libertarians" eller? Det tror jeg Harcourt mener siden han skriver at det er en naturlig del av "liberal economic thought".
Det med Hayek og Common Law er bygget på dette: http://tomojohnsen.blogspot.com/2011/04/loven-og-lovverket.html
Der hvor Common Law kommer inn er at lovverket i dette systemet er mer mottakelig for endringer basert på samfunnets "Lov" enn i Civil Code-systemer. I de sistnevnte er rettsapparatet mer bygget på detaljerte lovtekster skrevet av lovgiverne. Jeg er ikke ekspert på dette, men Common Law er visstnok mer åpen for tolkning og presedens enn Civil Code. Derfor er de gjerne mer i overenstemmelse med "Loven" i samfunnet".
Skjønner du liksom hva jeg mener, men skjønner fortsatt ikke hva jeg mener? ;)
Nå snakker vi! :) Jepp, libertarianere.
Og hvis tanken er at lovverket ofte kan være i utakt med "loven": burde ikke libertarianere være bekymret for at håndhevingen av lovverket får så voldsomme konsekvenser for folks frihet (som ved fengsling)?
Det er vel sant at akkurat denne delen av statsapparatet ikke får så mye selvstendig behandling. Kritikken er ofte indirekte i form av skepsis mot forvalterne av lovverket. Altså politikerne og fengelsdirektørene osv.
Vanskelig å skille mellom snørr og bart her synes jeg. Vet ikke helt om det er rett å dra den slutning som du drar her: "Staten kan altså ikke stoles på til å gis særlig makt over økonomiske spørsmål, men må samtidig ha mer makt for å håndtere kriminalitet". Jeg oppfatter nok at kritikken er berettiget med tanke på troen på en kontrollerbar dømmende makt. Samtidig er det ikke noe som tilsier at staten skal ha MER makt innen kriminalitetsbekjempelse? Feks er man veldig i mot innskrenkning av personvern ala DLD.
Tja, personvern er én ting. Men generelt har jeg inntrykk av at det å være "tough onn crime" er nokså viktig i amerikansk politikk, og at dette ofte handler om f eks økte strafferammer - altså økt maktbruk fra straffeapparatets side.
Men jo - dette er vrient tema. Og jeg er ikke sikker på hvor godt dette beskriver holdninger blant amerikanske libertarianere, når jeg tenker meg om. Men disse er vel ofte en nokså marginal gruppe på høyresiden? Og at Harcourts beskrivelse er mer treffende for andre deler av amerikansk høyreside?
Overhodet ikke uenig akkurat der. Lett å ta disse "Conservatives". Spennvidden er sikkert veldig stor der og, men føler at det er mer betegnende for den gruppen. Det treffer litt likevel, som jeg skrev i avsnitt 1 i forrige innlegg.
Legg inn en kommentar