fredag 23. april 2010

Placebo: arv eller miljø?

Jeg leste nettopp korrektur på en tekst om placeboeffekten. Her ble det (av en fagperson) forklart at kroppen skiller ut opiater og andre smertestillende stoffer når pasienter blir gitt saltvannsinjeksjoner de tror inneholder smertestillende medisin.

Jeg vet egentlig ikke noenting om noe som helst, og har ikke tenkt altfor nøye over det, men her er spørsmålene jeg stiller meg: hvordan vet kroppen at den skal skille ut disse stoffene? Har den lært dette gjennom arv eller miljø?

Er ikke medisinsk praksis (selv om vi inkluderer medisinmenn og sjamaner) altfor, altfor, altfor ung til å kunne ha preget arvematerialet vårt?

Mest sannsynlig har jeg misforstått et eller annet.

Eventuelle oppklaringer mottas med takk.

2 kommentarer:

Tom O. Johnsen sa...

Tror ikke det har noe med arv eller miljø og gjøre. Det er bare et eksempel på sinnets mystiske kraft. En placebo-medisin kan faktisk sette i gang en fysisk prosess. En sprøyte er mer effektiv enn en kapsel, en kapsel mer effektiv enn en pille osv. Det er et eksempel på sinnets makt. Om det er noe vi har genetisk lært tviler jeg på. Før i tiden så hadde man medisinmenn og før det hellige personer til å gjøre placebo-jobben for seg. Dan Arielys Predictably Irrational handler en del om det. Vi kan helt ærlig synes at en middag er helt fortreffelig når vi tror at den består av de beste råvarer. Vi kan synes samme middag ikke er noe god om vi får vite at den er laget av de billigste varene man fant.

Eh, eller noe sånn. Skikkelig fascinerende det der. Sikkert ikke det du lurte på men...

Kristian sa...

Men et eller annet sted må vel placeboreaksjonen komme fra?

Jaja, noen ganger vet jeg ikke engang hva jeg lurer på.