Uenige generaler

Charli Carpenter og kollegene hennes på Duck of Minerva og Lawyers, Guns and Money er gjengangere her på bloggen. Det er rett og slett fordi jeg synes de skriver mye smart. På dagens Bloggingheads diskuterer hun med LGM-kollega Robert Farley under overskriften "The Blogger and the State".

Et av poengene som kommer fram i diskusjonen gjelder Matthew Motens artikkel i siste Foreign Affairs (som jeg ikke har lest) om politiseringen av militæret.

På et punkt sier Carpenter at det ikke nødvendigvis er så dumt om generaler uttaler seg offentlig om politiske spørsmål, eller tar offentlige standpunkt som går imot politisk ledelse - så lenge generalene senere adlyder politiske avgjørelser. En kultur som tillater generalene å ha en mening om politiske saker, og være uenig med politisk ledelse, er en styrke, mener Carpenter. Hun sier: hvis presidenten er trygg på seg selv som leder, kan han tolerere at generalene er uenige - fordi han vet de vil følge politiske avgjørelser når de er fattet.

Nå er det selvfølgelig viktige forskjeller mellom militæret og resten av statsapparatet, men jeg tenker at det samme poenget kan overføres til byråkratiet (og diplomatiet?). Dette er hvertfall en ting å tenke på når forvaltningen skal bli mer synlig i sosiale medier: det er ikke nødvendigvis krise hvis folk i embetsverket har meninger om politiske spørsmål.