If the people the government wants to help do not fully account for the negative long-run effects of accepting help, they are better off if the government does the accounting for them. Other policy implications are less obvious. Specifically, it is theoretically possible for government to help the disadvantaged by reducing their choice set below the laissez-faire level. The traditional conservative critique of the welfare state is fundamentally paternalist. Once you accept the idea that you can hurt people by giving them more choices, you cannot dismiss the idea that you can help them by taking some of their choices away.
Først: det er en del grums i denne artikkelen - spesielt i forfatternes syn på hvorfor fattige er fattige.
Likevel ligger det et viktig poeng her: nudging (eller dulting, ideen om at offentlig politikk bør ta hensyn til at folk ikke er rasjonelle - og forsøke å dulte dem i det vi mener er "riktig" retning) trenger ikke å bety mer velferdsstat. Tvert imot mener Beaulier og Caplan at vi bør gi de fattige mindre sikkerhetsnett, slik at fattigdom blir mindre attraktivt.
Jeg er ikke enig i resonnementet, men artikkelen var i det minste interessant å lese.
Artikkelen har forresten også fått omtale på Modeled Behavior og på Economist-bloggen Democracy in America.
Innlegg
2 kommentarer:
Som vanlig skal jeg uttale meg uten å ha lest alt du linker til, Men den første kommentaren er uavhengig av dette
Det er ikke noe (stort) missforhold mellom rasjonalitet og dulting. I min begrepsverden er det bare snakk om en "kortisktig" rasjonalitet. Og den er dermed selvfølgelig/muligens ikke rasjonell på lang sikt, men behaviorals bidrag er å få fram at: kort sikt betyr noe.
Så nytten av å sette meg inn i problemet NÅ og ikke RETT ETTER MIDDAG er minimal eller negativ, mens jeg er klar over at jeg på lang sikt må gjøre noe med det.
Neste poeng(sic) er at velferdsstaten ikke fungerer i en normal forsikringsmodell, forsikringsselskapet ville ha tapt penger, så at man må gå utenfor normal teori og snakke om normer eller behavioral er ikke noe veldig nytt. Selvom tanken om å redusere valg er interessant.
Jeg og E snakket akkurat om hvor ille det ville være å gå inn å (frivillig) endre folks preferanser. Litt moralfilosofisk, men interessant hvis jeg kunne fåt samme glede av mindre sjokolade, f eks. Penger spart og samme nytte oppnådd, men også frigjorte penger så man endte på et høyere nyttenivå.
Ble litt på siden, men nå må jeg gå og gjøre noe "fornuftig".
Takk for kommentar, Anders!
Jeg tror jeg er enig med deg i det første poenget; at dulting egentlig handler om å legge til rette for at folk skal ta valg som (den dultende mener) er rasjonelle også på lang sikt. Men problemet er vel ofte at den dultede ikke nødvendigvis er enig.. Eller gjerne skulle hatt et ord med i laget uansett.
Men jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener med at "velferdsstaten ikke fungerer i en normal forsikringsmodell"?
Legg inn en kommentar