Han avslutter artikkelen med et ganske konkret råd til europeiske sosialdemokrater:
Rather than imitating their opponents, Social Democrats may then try to decouple migration and the welfare state. This means supporting from the very first meeting of the European Parliament a common EU policy repressing illegal migration, based on a much stronger role of Frontex, the agency created in 2004 precisely with this goal, that has never taken off. It also means backing a European selective migration policy, encouraging the inflows of those migrants who are less likely to draw on welfare because there is high demand for them. Welfare systems should also be made more proactive and better grounded on insurance principles in this decoupling strategy. In particular, eligibility should be made conditional on the payment of contributions (migrants are net payers in contributory transfers everywhere) and abuse of welfare should be sanctioned both socially and administratively. Sweden is perhaps the country that made the most progress in the EU in reforming social policies along these lines. Is it just by chance that Swedish Social Democrats were the only pro-welfare group to win these European elections?
Det er liten sannsynlighet for at den ikke-europeiske norske venstresiden vil ta imot dette rådet. Europeiske saker angår nemlig ikke oss.
Det kan i så fall være farlig. I en artikkel fra 2007 spurte Ann-Helén Bay, Ottar Hellevik og Tale Hellevik: Svekker innvandring oppslutningen om velferdsstaten? (Tidsskrift for Samfunnsforskning 2007:3, 377-408). Ved å sammenlikne holdninger til velferdsstaten på tvers av områder med lav og høy konsentrasjon av innvandrere konkluderte de tre at innvandring i liten grad reduserte folks oppslutning om velferdsstaten. Likevel:
En opplevelse av å være økonomisk utsatt påvirker holdninger til innvandrere negativt, men vi fant at per i dag har innvandrerandel i lokalsamfunnet ingen innvirkning på folks følelse av utsatthet. Dette kan være et resultat av de økonomisk gunstige tidene i Norge, som kommer hele befolkningen til gode. Vår studie er foretatt i en situasjon hvor krybben langt fra er tom. Dersom det i framtiden blir mindre å fordele, kan det hende at flere vil føle seg i konkurranse med innvandrere.
Det kan se ut til at krybben hvertfall er halvtom (eller halvfull, naturligvis). På torsdag kommer arbeidsledighetstallene for juni. Og siden mars har flere bekymret seg for økningen i sosialhjelp til østeuropeere.
Innlegg
2 kommentarer:
To the point. Problemet med norsk innvandring er at vi ser nesten utelukkende på innvandrerens behov, og i mindre grad på Norges behov. Det ender opp med at vi i første rekke får innvandring fra dem som vil ha behov for våre velfredsordninger, mens vi i mindre grad tar imot dem som ville bidra til norsk velferd.
Det rammer dessverre folks oppfatning av innvandring som "et onde", nettopp fordi de er mindre synlig hva innvandrere kan bidra med for å bedre norsk velferd.
PS: Og jeg jeg gjør forsåvidt en feil, fordi bildet er mer nyansert, blant annet mht hvor invandreren kommer fra.
Det argumentet er velkjent, men vet vi om det stemmer? Jeg skulle likt å sett noe statistikk på dette - i hvor stor grad innvandring er en belastning på velferdsstaten.
Det er jo ikke alltid folk og tall beskriver den samme virkeligheten. Jeg skrev om noe av dette i et annet blogginnlegg: http://kristiansnotisblogg.blogspot.com/2009/06/tar-innvandrerne-jobbene-vare.html
Legg inn en kommentar