Charles Platt var gjest på forrige ukes EconTalk, og fortalte om sitt forhold til WalMart. Butikkjeden er ikke bare svartelistet av oljefondet - den er også gjenstand for betydelig skepsis blant amerikanske smakdsommere. Platt har derfor gått mot strømmen og skrevet en liten bizarro-versjon av Barbara Ehrenreichs Nickel and Dimed: i artikkelen Fly on the Wal forteller Platt om intervjuprosessen og arbeidsdagen på gølvet i verden største dagligvarekjede. Han er jevnt over fornøyd, og mener alt er bedre enn ingenting: A future at Wal-Mart may sound a less-than-stellar prospect, but it's a whole lot better than no future at all.
Det er jo ganske populært å oversette amerikanske artikler og bøker til norske forhold. Og hvis Lotta Elstads En såkalt drittjobb er coverversjonen av Ehrenreich - tør jeg foreslå at den nordiske høyresiden kopierer Platt og leverer en høyreversjon om drittjobbene?
Hva med Torbjørn Røe Isaksen undercover på Ikea? Heidi Nordby Lunde på Deli de Luca? Asle Toje i en jordbæråker i Lier? Jeg lover å lese.
mandag 22. juni 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
4 kommentarer:
Gleder meg til å høre denne. Har hørt på Burke og Möser i det siste i stedet.
Burke og Möser?
Jeg ser for øvrig at det snek seg inn en skrivefeil i bloggposten: jeg oppfordrer den nordiske høyresiden til å skrive en oppfølger, men nevner bare norske.. Dette fordi jeg lekte med ideen om hvilke migrant-yrker Johan Nordberg kunne passe i, men bestemte meg for å droppe tanken. Forståelig nok.
Med frykt for å høre ut som venstresidens mainstreamargument. Det er vesentlig forskjell å jobbe på Wal-Mart og på Ikea i Norge. Wal-Mart, som ofte er døgnåpne, ikke tillater fagorganisering, ofte passer på at de som jobber natt ikke får tillegg ved å ikke la dem jobbe en vanlig arbeidsuke, etc.
Jeg kunne godt tenkt meg å se norsk høyreside jobbe nederst i ISS eller kanskje ennå bedre, selge =Oslo i et år og klare seg med den lønna de får der. Aller helst i et land hvor de egentlig ikke snakker språket, har en helt annen kultur og hvor politikere på begge sider gjør det klart at de ikke er ønsket. Hvor de er systematisk diskriminert mot både i privat og offentlig sektor, og hvor de frem til de har fått oppholdstillatelsen må bo i et mottak som ligner mest på et lavsikkerhetsfengsel sammen med folk som har rømt fra krig og sliter med psyken.
Da ville jeg lest boka de skrev etterpå.
Jon: viktig forskjell på WalMart og Ikea.
Og ja: DER har du en bokidé!
Legg inn en kommentar