Gimme some truthiness

Michael Munger hadde en artikkel om blogger og sannhet i spesial-utgaven av Public Choice om blogging. Utgangspunktet er uttrykket truthiness, som komikeren Stephen Colbert brukte for å beskrive medienes omgang med fakta: the quality of stating concepts or facts one wishes to be true, rather than concepts or facts known to be true.

Spørsmålet er altså om blogger er mer eller mindre tilbøyelige til å formidle truthiness enn mainstream-media.

Det definerende øyeblikket for den amerikanske bloggosfæren kom i september 2004, da 60 Minutes-redaksjonens kom med anklager om uregelmessigheter i George Bush' militærtjeneste. Anklagene ble diskutert grundig av bloggere og nettforumbrukere, som til slutt avslørte at materialet saken hvilte på var oppdiktet (les mer om Rathergate på Wikipedia). Her hadde altså de profesjonelle journalistene formidlet noe de valgte å tro var en sannhet (truthiness), mens amatørbloggerne fant den virkelige sannheten. Som det heter: epic fail.

Are Slettan (her og her) har for øvrig pekt på motstanden mot å utvide rasismeparagrafen til å inkludere forbud mot blasfemi som et definerende øyeblikk for den norske bloggosfæren. Debatten begynte på bloggene før den ble plukket opp av mainstreammediene - helt i tråd med dynamikken foreslått av Farrell og Drezner: at selv innlegg på de minste fillebloggene kan spre seg gjennom lenkekjærligheten, via større blogger og til slutt havne i mainstreammediene.

Men spørsmålet som sannhet er fortsatt vanskelig å besvare. Får vi sannhet eller truthiness gjennom bloggene? Munger foreslår to hovedutfordringer for at bloggene skal dyrke fram sannhet:

1: Folk flest (også bloggere) er forutinntatte og vil avvise ny informasjon som ikke passer med deres virkelighetsoppfatning

2: Sakene som diskuteres på blogger handler vanligvis ikke om fakta, men om subjektive meninger

Til syvende og sist velger Munger å gi folkemengden the benefit of the doubt, og ender i en vag konklusjon om at vi vil komme nærmere sannheten jo flere observatører og faktasjekkere vi har.

Likevel: det viktigte forbeholdet dreier seg som polarisering. Bloggere diskuterer helst med likesinnede, og overser sine meningsmotstandere. Robert Putnam har advart mot cyberbalkanisering: at offentligheten fragmenteres, og at nettet bygger sosial kapital som er bonding (forsterker bånd innad i grupper) og ikke bridging (bånd mellom ulike grupper).

En annen artikkel i blogg-utgaven av Public Choice (skrevet av Hargitai, Gallo og Kane) tar for seg nettopp denne polariseringen blant politiske blogger. Mer om dette senere.

PS: Munger har for øvrig vært deltatt på EconTalk 15 ganger og skriver bloggen Kids Prefer Cheese.

PSPS: John Lennon - Gimme some truth