internett og dets nettaviser i dag er ikke en platform som gir gode insentiver til gravende journalistikk. Gravende journalistikk er dyrt, veldig dyrt. Man må jobbe med saker over lengre tid for å få inngående kjennskap og for å “avsløre” de store tingene.
Jeg er i det optimistiske hjørnet i dag, og tror ikke poenget til Jon trenger å være sant. Jeg har to argumenter å komme med:
1: Gratisøkonomien betyr ikke at insentivene forsvinner
Julian Le Grand har forklart oss hvorfor det ikke alltid er er en god idé å bruke penger som motivasjon. Argumentet er at det finnes to kilder til motivasjon: altruisme og egoisme. En ren nyttemaksimerende egoist (en knave i Le Grands terminologi) vil øke arbeidsinnsatsen så lenge han får betalt, mens en altruist (en knight) vil være villig til å gjøre en jobb uten å få betaling. MEN - og dette er viktig - om du begynner å betale en altruist for arbeidet han gjør, vil han etterhvert nå et punkt hvor pengene blir demotiverende. Betalingen gjør at han ikke lenger føler jobben er meningsfull. Du kan imidlertid fortsette å kast penger etter han, så blir han en egoist med tiden.
Prisgitt min hukommelse og ferdigheter i Paint (begge litt rustne) kan vi fremstille problemet slik:
Dette er viktig for journalistikken. Hvorfor? Les Håvard Melnæs' En helt vanlig dag på jobben, så ser du hva norsk journalistikks kanskje beste årslønner kan gjøre med ønsket om være kvalitetsjournalist. Dette er LeGrand i praksis, og en reduksjon i avisers lønnsomhet trenger ikke å bety at kvalitetsjournalistene forsvinner. De kan gjøre en bedre (eller hvertfall like god) jobb om de er motivert av noe annet enn pengene.
2: Dynamikken blant bloggerne kan erstatte redaksjonene
Daniel Drezner og Henry Farrell har skrevet en artikkel (publisert i Public Choice i 2007, men et 2004-utkast er tilgjengelig gratis her) om hvordan dynamikken blant bloggerne betyr at gode saker kan finne veien fra en ubetydelig liten blogg, via lenkekjærligheten, de mellomstore bloggene, og til slutt storbloggerne og nyhetsredaksjonene. Altså: noen få bloggere står for størsteparten av lesertallene i bloggosfæren, men det finnes en fantastisk long tail av spesialiserte småblogger med lave lesertall. Om det dukker opp noe spennende der nede i dypet, sprer det seg gradvis til de store bloggene - og vips, så snapper journalistene opp saken. Det er et snev av Hayek her (kunnskap er spredt - det nytter med sentralisering) og det er veldig oppløftende.
Selv om det er ting som tyder på at bloggerne likevel ikke oppfører seg slik Drezner og Farrell foreslår, er poenget ganske interessant likevel.
Jeg synes for øvrig [rettelse: Hanne] gjør en god jobb med å forklare hvorfor pressestøtten bør gå til journalistene heller enn mediebedriftene. Men kanskje er det ikke nødvendig med økte inntekter til nettavisene.
Innlegg
4 kommentarer:
Jeg er også veldig glad i Legrand og hans poeng er interessant i den debatten, men det havner litt på siden av det som jeg mener er kjernen i Kokkvolds utsagn. Nemlig at den tradisjonelle gravende journalistikken er truet. Som Urke gjorde klart, betyr ikke det at man ikke vil få en ny type gravende journalistikk, gjerne utført av riddere, for å ta Legrands uttrykk i bruk, gjennom blogger og andre sosiale medier. Man kan tilogmed få den tradisjonelle journalistikken om man klarer å motarbeide insentivene. Det er tross alt noe mennesker har gjort siden tidenes morgen. Mitt poeng var bare at insentivene for å drive med den tradisjonelle dyre gravende journalistikken er ikke lenger tilstede som de var for 10 og 20 år siden.
Fair nok.. En ting er hvertfall sikkert: The Times They Are A-Changin'
En annen spennende debatt er selvfølgelig om det spiller noen rolle. Er den nye gravende journalistikken/bloggingen bedre eller dårligere enn den gamle?
Det var en veldig spennende post. Jeg kjente ikke til teoriene fra før, men ser at de kan ha noe for seg her.
Problemet er vel at det er ikke journalistene som ikke vil drive med gravende journalistikk. Det er medieeierne som ikke vil betale for det. Og de er ikke knights (lenger, om man skal tro det-var-så-mye-bedre-før-stemningen).
Takk for det, Hanne!
Slik jeg ser det må vi bare innfinne oss med at mediebransjen blir mindre lønnsom. Og da kan stiftelser og non-profit organisasjoner (knights)være en bedre organisasjonsform enn bedriften.
Legg inn en kommentar