Er det noe i veien med Kansas?

Thomas Frank mener at noe er i veien med Kansas: lavtlønnede amerikanere lar seg villede av Republikanernes standpunkt i verdispørsmål, og stemmer mot sin økonomiske egeninteresse. Jeg har skrevet om det noen ganger før, gjerne i forbindelse med Magnus Marsdal. Han mener det samme kan sies om Norge, og at dette er svaret på FrP-koden.

Kansas-argumentet går ut på at folk med lav inntekt (som burde ha interesse for en sterk velferdsstat) identifiserer seg med høyresiden (som heller vil ha lave skatter og mindre offentlige velferdsutgifter).

Jeg prøver å lære meg statistikkverktøyet SPSS, og har brukt et datasett fra World Values Survey for å prøve å si noe om dette.

Jeg tar altså utgangspunkt i meningsmålinger. To spørsmål er spesielt interessante: (1) selvplassering på høyre-venstre-aksen, og (2) bør man forsøke å motarbeide økonomisk ulikhet eller trenger vi ulikhet for å motivere folk til å arbeide?

Så deler jeg befolkningen inn i tre grupper (fattig, middelklasse og rik), og sammenlikner de fattigste med de rikeste.

Når det gjelder synet på inntektsforskjeller (1 = inntektsforskjeller bør motkjempes, 10 = vi trenger forskjeller for å motivere folk) er forskjellene desidert størst i Sør-Afrika 1990. Gjennomsnittsstandpunktet til den rikeste befolkningsgruppa er 8,07, mens de fattigste samler seg rundt 3,59. Dette er et typisk tilfelle av overlappende konfliktlinjer: skillet mellom rik og fattig i Sør-Afrika under apartheid handler selvfølgelig om flere ting enn økonomi. Du kan kanskje si at synet på økonomiske forskjeller er farget av noen ganske grumsete holdninger.

Et annet ytterpunkt er Kina i 2001. Her plasserer den rikeste befolkningsgruppa seg på 6,01, mens de fattigste plasserer seg ved 6,81. At rike kinesere snakker noe varmere om omfordeling enn de fattige har kanskje noe med partitilknytningen til de rike kineserne å gjøre. Ren spekulasjon, selvfølgelig.

I de aller fleste landene er de fattige mer positive til omfordeling enn de rike.

I USA 1999 ser holdningsforskjellene mellom rike (5,95) og fattige (5,66) ut til å ha vært små. De fattige plasserer seg nærmere "inntektsforskjeller bør utjevnes" enn de rike, men det er ikke så stor avstand. Ved starten av 90-tallet var avstanden mellom de to gruppene større (0,49 i avstand) enn i 1999 (0,30).

Også i Norge er de fattige mer hissige på omfordelingsgrøten enn de rike (siste tilgjengelige tall er fra 1996). De fattige plasserer seg i gjennomsnitt på 4,63, mens de rike samler seg rundt 5,72.

Når det gjelder egenplassering på høyre-venstre-aksen (1 = helt til venstre, 10 = helt til høyre) er bildet litt annerledes. De fattige plasserer seg nesten like ofte til høyre som til venstre for de rike.

Stor forskjell finner vi for eksempel i Israel 2001. De fattige plasserer seg i gjennomsnitt på 4,42, mens de rike samler seg rundt 5,81. Mest dramatisk på motsatt side er Uganda i 2001: de fattige er langt til høyre (5,49) i forhold til de rike (2,50).

I Norge ser den politiske avstanden mellom rike og fattige ut til å ha minsket fra 1982 til 1996. Og det var de rike som modererte seg. Plasseringen til de fattigste holdt seg uendret fra 1982 til 1996 (5,54 begge årene), mens de rike beveget seg fra 6,25 til 5,68.

I USA 1999 plasserte de fattige seg i gj.snitt på 5,82, mot 5,86 for de rike.

Det korte svaret blir dermed at noe er i veien med Kansas; de fattige ønsker seg mer omfordeling, men plasserer seg likevel ikke noe lengre ut til venstre enn de rike. I Norge har de rike beveget seg nærmere sentrum gjennom nittitallet, mens de fattige stort sett mener det samme som før.