lørdag 6. desember 2008

Kulturkrig på norsk


I en kronikk i Aftenposten i dag egger historiker Nils Rune Langeland til kulturkamp. Det er den norske statsbærende elitens "kyniske moralisme" han vil til livs. En tverrpolitisk elitegruppe "med nettverk inn i dei meiningsberande media, forskningsinstitusjonane og statsforvaltninga" forsøker å påtvinge sine liberale verdier på folk flest, mener han. Særlig i spørsmål om innvandring, homifili og feminisme.

Med andre ord: What's the Matter with Os?

Med FrP-koden ga Magnus Marsdal en slags oversettelse av Thomas Franks glimrende What's The Matter With Kansas. Kort fortalt: venstresiden (Demokratene/Arbeiderpartiet) har avpolitisert økonomien og gjort liberale verdier (i den amerikanske betydningen) til sine kampsaker. Resultatet blir at høyresiden kan høste fruktene av folkelig motstand mot venstresidens elitisme. Venstresiden, som vanligvis skulle vunnet stemmer på sin økonomiske politikk - taper på grunn av verdispørsmål.

Ettersom økonomiske spørsmål er fjernet fra politikken (og økonomisk makt slutter å være et diskusjonstema) blir eliten nå definert som den politiske og kulturelle eliten. Folk flest (både i Kansas og Os) stemmer mot sine økonomiske interesser fordi venstresiden har sluttet å snakke om økonomi.

Som Marsdal påpeker: Røa-gutten Carl I. Hagen, som snakker om "kampen mot tèrrår", får muligheten til å framstå som anti-elitist. Noe er alvorlig galt med dette bildet.

Jeg tenker på en veldig god kronikk som Kent Andersen skrev tidligere i år. Den hadde en herlig punchline:

Et parti eliten stempler som "fienden", gir meg håp om forandring. Du er Frp-koden, Martin Kolberg. Du.

Og selvfølgelig er han det.

Jeg hørte en vits tidligere i dag, om en amerikansk førskolelærer som ba alle barna fortelle klassen hva fedrene deres arbeider med. Alt gikk bra helt til det ble lille Johnnys tur. - Faren min jobber som eksotisk danser på en bar for homofile. Læreren later som ingenting og fortsetter undervisningen. Etter timen spør hun lille Johnny:

- Var det virkelig sant det du sa om faren din?

- Nei. Han jobber som valgkamprådgiver for John Kerry, men jeg turte ikke å si det høyt.

1 kommentar:

Tom O. Johnsen sa...

Jeg har lagt inn en kommentar, men det ble så langt at jeg nesten måtte skrive et eget innlegg. Det er vanskelig å slutte når man først er i gang. Hepp hepp.

Tom