torsdag 5. mars 2009

Inntektsforskjeller - igjen

Semesteroppgaven om inntektsforskjeller begynner å ta form. Her skal jeg prøve å finne ut om inntektsforskjeller er resultatet av krefter utenfor politikernes kontroll, eller om det finnes politiske verktøy som motvirker forskjeller.

Siste nytt: jeg har tall.

Det er mange måter å måle økonomisk ulikhet. Jeg bruker Gini-indekser fra The Standardized World Income Inequality Database. Her varierer verdiene mellom 0 (når inntektene er fullstendig likt fordelt) og 100 (når all inntekt tilfaller én person). De minste forskjellene finner vi (ikke uventet) i Øst-Europa på 60- og 70-tallet - aller minst i Bulgaria i 1968 (15,28). De høyeste i Afrika, særlig på 1990-tallet (Namibia, 1993: 72,29).
Nå er det ikke sikkert at Gini-indekser er det beste målet å bruke. En forandring i Gini-indeksen forteller nemlig ikke noe om hvilke inntektsgrupper som kommer best ut av forandringen. Mye av den amerikanske debatten dreier seg om nettopp dette, og derfor måler mange heller konsentrasjon av inntekter til de(n) rikeste 1/5/10 prosenten(e) av befolkningen.

Men det som er praktisk med SWIIC-tallene er at de også forteller noe om omfordelingspolitikken. Tallene er nemlig tilgjengelige for inntekter både før og etter skatt/utjevning, og forholdet mellom netto og brutto inntektsforskjeller gir et greit mål på hvordan skatte- og velferdspolitikk justerer inntektsforskjellene. Her er det Sverige som dominerer: i 1963 ble brutto-ulikheten redusert med 31,6 prosentpoeng gjennom omfordelingspolitikk. Det betyr at netto-ulikheten er omtrent halvparten (49,6 prosent) av brutto-ulikheten.

I tillegg til SWIIC-tallene, bruker jeg Comparative Political Data Set samlet av Klaus Armingeon m fl. Her er det mål som arbeidsledighetstall, statlige velferdsutgifter, åpenhet for handel osv som er interessante.

Så langt ser det ut til at fagforeninger reduserer inntektsforskjeller, mens BNP-vekst og åpenhet/utenrikshandel bidrar til å øke forskjellene. I land der statlige velferdsutgifter utgjør en større del av BNP er også ulikhetene lavere.

Disse tallene støtter også Dani Rodriks argument om at land som er åpnere for internasjonal handel har sterkere offentlig sektor (Why do more open economies have bigger governments?). Det er kanskje litt overraskende, men viser at det er både mulig og vanlig å ha et sterkere sosialt sikkerhetsnett etterhvert som land eksponerer seg mer for verdenshandel. Sammenhengen mellom åpenhet for handel og statlige velferdsutgifter ser slik ut:


(openness er et tall mellom 1 og 14, måler grad av økonomisk åpenhet, mens sstran er social security transfers as a percentage of GDP)

Jeg bruker også noen data fra World Values Survey, men de har så langt ikke vært veldig nyttige.


Tallenes tale (for de som bryr seg):
Eventuelt:

Ingen kommentarer: