Jeg tror forfattere og musikere har mye til felles. Begge henter inspirasjon fra kolleger og presenterer gjerne sine egne tolkninger som coverversjoner.
En av de mest åpenbare er Den lille stygge sjokoladeboka av Morgenbladet-journalist Simen Sætre. Forfatteren skriver selv at han er inspirert av Naomi Kleins No Logo og Eric Schlossers Fast Food Nation. Jeg har ikke lest Klein, men inspirasjonen fra Schlosser er klar og tydelig. Boka til Sætre minner litt om Cardigans coverversjon av Black Sabbaths Iron Man. Mens Schlosser tar for seg den amerikanske kjøttindustrien, ser Sætre på den internasjonale kakaohandelen. Den amerikanske originalversjonen er forholdsvis tung og mørk, mens coverversjonen er får en ekstra edge av den myke tonen.
Espen Bogens Rik på lavpris minner mer om Ole Paus sin oversatte versjon av Leonard Cohens Hallelujah (fra albumet Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen). Her er det Joanna Blythmans Shopped som er originalversjonen. Den er grundigere, dekker flere sider av historien og rett og slett bedre. Den norske oversettelsen er interessant, men holder ikke hele veien.
Magnus Marsdals FrP-koden er selvfølgelig coverversjonen av Thomas Franks What's The Matter With Kansas?. Marsdals versjon sender tankene til Åge Aleksandersens framføring av Nederst på Karl Johan, en norsk oversettelse av Dylan-klassikeren Desolation Row. Og det er et kompliment.
Marsdal gjør som Åge. Han gjør låta til sin egen og setter den i en norsk kontekst.
I rettferdighetens navn må det nevnes at Håvard Rem står bak de fantastiske oversettelsene på Fredløs-albumet til Åge. Som her:
Jostein Gaarder forkledd som Egon Olsen / med en koffert fylt av syvende sans /gikk forbi her for ei time si'a / med Dynamitt-Harry, vennen hans
Andre forslag til gode coverbøker?
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar