Blogger og politisk kommunikasjon

Det anerkjente tidsskriftet Public Choice hadde en spesialutgave om blogging i fjor. Jeg har skrevet litt om artikkelen til utgave-redaktørene Drezner og Farrell tidligere, og nå har jeg nettopp lest Deva Woodlys artikkel om blogging og politisk kommunikasjon (New competencies in democratic communication? Blogs, agenda setting and political participation). Dette er et slags sammendrag.

Woodly lister opp fire symptomer på at tradisjonelle medier ikke fullt lykkes i å levere virkelig kvalitetsjournalistikk:

1: elitene setter agendaen: ovenfra-og-ned-journalistikk
2: hang til infotainment
3: større vektleggelse av nøytralitet enn realisme
4: profittmotiv og sentralisert eierskap i mediebedriftene

Blogger skiller seg fra de gamle mediene på et par viktige områder. Her er noen oppsummerende sitater og hva jeg tenker om dem:

bloggers tend to ask questions and make arguments by examining public facts or engaging with non-elite viewpoints that have been left out of traditional coverage in favor of elite he-said-she said.

Dette er kanskje bloggenes største fordel. Terskelen for deltakelse er så mye laverte, og dermed er nettet (potensielt) mye mer demokratisk enn tradisjonelle medier. I motsetning til de tradisjonelle mediene har bloggene muligheten til å bidra til debatten nedenfra og opp.

While one of the major tenets of professional journalism is neutral objectivity, bloggers often frankly disclose their political leanings and affections, eschewing the dictate that equates analytical balance with ideological innocence.

Et tveegget sverd. Tradisjonell journalistikk ender opp med å rapportere nøytralt om begge sider av en sak. Fint oppsummert av Paul Krugman (tror jeg det var) om hva som skjer når 10 eksperter sier jorden er rundt, og én mener jorden er flat: Shape of the world: views differ. På den andre siden: bloggere kan mene hva som helst så sterkt de bare orker, og ingen kan hindre dem.

The accuracy and quality of information presented in blogs might suffer without the oversight of editors and publishers.

Den åpenbare svakheten. Bloggene er friere enn tradisjonelle medier, men slarv, unøyaktigheter og det som verre er kan dermed lettere passere.

While it is becoming more common for bloggers that sustain high traffic to sell ad space, the vast majority of political bloggers derive little or no income from what is necessarily a part-time endeavor.

Jo - det finnes proffbloggere i Norge også, men en blogger kan med fordel være en Hvermannsen. Noen ganger gjør vi en bedre innsats når vi ikke er motivert av penger. Jeg simpelthen elsker å henvise til Le Grand.