Hva Amartya Sen betyr i det daglige

Jeg har nettopp skrevet ferdig en semesteroppgave om Amartya Sens rettferdighetsteori, noe som (faktisk) har stor overføringsverdi til hverdagen. Eller: det hjelper i det minste for meg.

I boka The Idea of Justice (2009) kritiserer Sen det han mener er en blindvei i Rawls' (og andres) rettferdighetsteori: man starter fra en oppfatning om hvordan et fullstendig rettferdig samfunn ville se ut, og foreslår rettferdige institusjoner ut fra enkle, men abstrakte prinsipper. Han kaller denne tradisjonen av rettferdighetsteoretikere for transcendental institutionalists. I motsetning til disse, plasserer Sen seg i en tradisjon av tenkere som er opptatt av realization-focused comparisons.

Spørsmålet er altså ikke "Hvilke institusjoner og prinsipper ville styre i det fullstendig rettferdige samfunnet?", men "Hvilke urettferdige utfall følger av systemene vi er omgitt av idag, og hvordan kan disse reduseres?". Man tar utgangspunkt i de reelle utfallene, heller enn de abstrakte prinsippene.

Dette kan overføres til hverdagslivet: når man godtar at livet ikke er en serie av oppgaver som har noen endelig eller perfekt løsning, men at det meste i virkeligheten er pågående prosesser man må forsøke å håndtere slik de utspiller seg - da blir ting fort litt enklere.

Altså: mindre fokus på abstrakte mål, mer fokus på reelle prosesser og utfall.