Boka er basert på lokaldemokratiundersøkelsen som ISF har ledet på oppdrag fra KRD, og er todelt: den første delen om kommune- og fylkestingsvalget i 2007, og den andre delen mer generelt om lokal deltakelse og representasjon i Norge.
I oppsummering mener forskerne at det står bra til med det norske lokaldemokratiet. Men det skisseres et motsetningsforhold mellom kommunestørrelse og deltakelse. Fra oppsummeringen:
Et grunnleggende dilemma preger debatten om lokaldemokratiet. Et demokrati må gi innbyggerne reelle muligheter for innflytelse. Dette oppnås lettest i små enheter. På den annen side må et demokrati ha evne til å løse oppgaver. Dette oppnås best i store enheter. Dagens debatt om kommunestruktur ser ut til å kretse om det sistnevnte. Flere av bidragene til denne boka kan likevel minne oss om at hensynet til folks muligheter til å engasjere seg og gjøre en forskjell, også fortjener en plass i debatten om lokaldemokratiets organisering.
Altså: store kommuner er effektive og uengasjerende. Små kommuner er ineffektive og engasjerende.
Kanskje må vi tolerere en viss ineffektivitet for å verne om demokratiet?
PS: Lae karakteriserte for øvrig høyre/venstre-aksen som en "sekstiåtter-akse" under debatten i dag. Mer om det senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar