Dulting og selvangivelse

Har nettopp vært på Civitafrokost om dulting, i forbindelse med lanseringen av siste nummer av Minerva. Inge Lønning, Lars Fr. H. Svendsen og Bent Sofus Tranøy debatterte. Her er mine tanker i farten:

- Fryktelig stort tema. Åpner opp for å diskutere alle mulige praktiske, ideologiske og filosofiske spørsmål om forholdet mellom individ, stat, samfunn og marked.

- Svendsen og Lønning falt for fristelsen å gå i skyttergravene. Denne debatten burde ikke egentlig ha handlet om prinsippene, men om konsekvensene nudging kan ha på utformingen av praktisk politikk. Tranøy gjorde i det minste et forsøk på dette i sin innledning, der han la vekt på at ingen valgarkitektur er nøytral. Dette er kjernen i nudge-begrepet slik det presenteres av Thaler og Sunstein i Nudge.

- Svendsen gjorde et interessant poeng om egeninteresse. Nudging forsøker å legge til rette for at man skal velge i tråd med sine egeninteresser, men av og til ønsker vi at folk skal tenke på flere enn seg selv. Det er fort gjort å overse når man leser Thaler og Sunstein.

Men viktigst:

- Dulting hører ikke nødvendigvis hjemme på venstresiden. I boka nevner Thaler og Sunstein det norske systemet for innlevering av selvangivelse. Forhåndsutfylte selvangivelser som lett kan forandres - dette er et dult i retning av å ikke betale mer skatt enn man strengt tatt er forpliktet til. Ved å senke terskelen for å skaffe seg skattefradrag man er berettiget til, kan en dultende stat sørge for at individene står bedre rustet til å oppfylle sin egeninteresse.

Sjekk forresten hjemmesiden nudges.org. Jeg skrev dessuten noe om dette på bloggen forrige uke: Dulting og dyriske impulser (17/09/09).

Oppdatert 25/09/09: Video fra møtet er tilgjengelig via Civita.