Mindretall vs. ideologi

Civita lanserte forrige uke notatet Spiller det noen rolle? En analyse av offentlige bevilgninger under skiftende regjeringer. Spørsmålet som stilles er om regjeringer fra høyresiden historisk har gitt mindre penger til det offentlige, og om venstresiden virkelig er kongen av offentlige bevilgninger. Det er et betimelig spørsmål nå rett før valget.

Jeg har ikke lest rapporten (og med alt annet som skal leses kommer jeg heller ikke til å gjøre det), så jeg støtter meg på sammendraget:

Ved å se på utgiftene under forskjellige regjeringer, finner denne rapporten at det ikke er store forskjeller mellom ulike regjeringsalternativer på sentrale velferdsområder. Bevilgningene til offentlig velferd, som helse, utdanning og pleie og omsorg, stiger under alle regjeringer.

Altså: offentlige bevilgninger ser ut til å vokse uavhengig av regjeringspartienes ideologi.

Ok. Men:

I en artikkel i Public Choice i 1997 undersøkte Lars-Erik Borge og Jørn Rattsø bevilgninger til kommunale velferdstjenester i Norge i perioden 1900-1990. Fra sammendraget:

... The approach combines a demand model of local public services emphasizing price and income-elasticities with a political economy model of central government ideology and strength. The decision making is understood as bargaining between the government and interest groups, and the political structure consequently is of importance for the policy outcome. The analysis shows how politics matter, and the results indicate that a minority coalition government implies 30% more grant and income tax revenue to local and county governments than one party majority in the long run (min utheving).

Altså: mindretallsregjeringer bevilger mer penger til kommunale velferdstjenester. Logikken er at en mindretallsregjering må anstrenge seg for å blidgjøre flere interessegrupper, og dette leder til større offentlige utgifter. En flertallsregjering har sterkere grep om makta, og trenger ikke å dele ut penger left, right and centre for å sikre gjenvalg.