Jeg sitter og ser gamle episoder av Milton Friedmans TV-serie Free to Choose, og tenker at kapitalisme er kjempestemning. Greit nok - dette er amerikansk infotainment fra 1980, med all kaldkrigsklartale det medfører. Men det er trivelig å drikke kapitalismekakao med onkel Milton.
Gjennom ti episoder forsvarer Friedman det frie markedet. Første halvdel av hvert program er dokumentar/argument fra Friedman, andre halvdel debatt mellom Friedman og gjester.
Og dette er altså mannen som i Naomi Kleins The Shock Doctrine portretteres som en slags økonomisk Dr. Mengele. Det er ganske unyansert, selv til Klein å være. Jeg har skrevet om det før, og gjentar det gjerne: Hvis man vil gi legitim kritikk av dagens kapitalisme kan man finne adskillig bedre forfattere - endatil journalister - enn Naomi Klein.
For meg ser det fortsatt ut som den radikale venstresiden har noen tydelige likhetstrekk med Friedman og høyresiden. Begge sider er for eksempel skeptiske til proteksjonisme (gjerne begrunnet med at arbeidere i den tredje verden lider av å stå uten adgang til våre markeder), og lite begeistret for at private selskaper skaffer seg politisk innflytelse og kontroll over byråkratiet.
Dessuten - og dette kan være det viktigste - deler både Klein og Friedman en grunnleggende optimisme og framskrittstro. De argumenterer for politiske reformer som de mener vil gjøre verden mer rettferdig, og frigjøre individet fra de urettferdige maktstrukturene som omgir dem.
tirsdag 15. september 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Rørende det du skriver om Milton her. Er han ikke kongen av elektrosjokktortur likevel? ;)
Det fornøyde ansiktsuttrykket til M. Friedman når han står i Hong Kong og snakker om at kinesere flokker til det frie Hong Kong er ubetalelig. Jeg tror jeg hadde hatt vanskelig for å være uenig med denne mannen i alt annet enn fotball.
Hehe - det ER et godt bilde!
Hr Friedman ser nesten ut som han er selve markedets bestefar, strålende fornøyd med barnebarnets innsats!
Han står liksom og er kry som en hane. Står og rister litt på hodet og smiler. For en kar altså. Tidenes bestefar? Tja, hadde vel egentlig blitt litt kjedelig som barn tror jeg - sitte og høre på monetary theories etc etc. Jeg tror ikke Milton har spilt fotball med barnebarnene sine.
Legg inn en kommentar