Gjennom BI Studentaksjonen er jeg i gang med å planlegge et debattmøte om bistandskritikk. Hovedspørsmålet er noe sånt som dette: hvordan bør bistandsorganisasjoner og samfunnsengasjerte mennesker forholde seg til kritisk bistandsforskning?
Utgangspunktet er at bistandskritikk er både viktig og interessant. For min del er det William Easterly som treffer de fleste spikerne på de fleste hodene med boka White Man's Burden. Argumentet her er at utvikling er et altfor komplekst fenomen til å kunne planlegges og gjennomføres av bistandsbyråkrater. Han foreslår istedet en mindre sentralstyrt tilnærming, og mener de store organisasjonene må forstå sine begrensninger. Easterly blogger på Aid Watch og har er å høre på denne episoden av EconTalk. Arne Jon Isachsens artikkel Kan Vesten redde Afrika? (Samtiden #4 2009) er en god innføring til Easterly.
Det er ofte vanskelig å motsi denne kritikken av bistanden. Men betyr det at vi må forlate bistandsfeltet? Gi opp engasjementet? Eller kan vi unngå å kaste babyen ut med badevannet?
Dette har vi invitert noen reflekterte mennesker til å snakke om (nærmere program annonseres snart). Alle forslag, tanker, innspill og kommentarer er selvfølgelig hjertelig velkomne!
torsdag 28. januar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
29 kommentarer:
Dere har sikkert allerede tenkt på det, men Asle Toje snakker i alle fall høyt om mangel på resultatorientering i de store organisasjonene.
Man blir litt svimmel i disse tragedie-i-Haiti-respons-dager. Bill Clinton, Davos, FN? Var det slik? Det er planer om å "bygge" det haitiske samfunnet fra scratch. Det er ting soom iallefall Easterly advarer imot. Collier og Sachs er sikkert for.
Toje er aktuell, ja.. :)
Det er egentlig helt overveldende, dette med at man skal kunne planlegge seg ut av alle tragedier. Smått absurd. Kjenner jeg får lyst til å lese Popper om Utopian social engineering. Men samtidig - man kan jo ikke bare gi opp heller..
Hei, vi leter etter engasjerte bloggere og lurer på om du er en? Sørg for å få din bloggadresse publisert på vår nettside! (Dette vil øke ditt antall besøkene.)
http://www.mygoodact.com/page/engasjerte-bloggere
Mvh oss i My Good Act
Jeg synes Easterlys kritikk virker i overkant lettvint. Jeg har en nagende mistanke om at hans 'planners' er folk med planer som ikke virker, mens 'searchers' er folk med planer som virker. Ingen vil da drive business uten å ha en forretningsplan? Ingen som ikke vil gå konkurs, i hvert fall.
Haiti er vel forresten et eksempel på hvordan planlegging, eller koordingasjon, er nødvendig dersom man ikke skal gå i beina på hverandre.
Her er forresten Andrew Wilder, forsker med meninger om bistanden til Afghanistan:
http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter%20og%20reportasjer/Arkiv%20nyheter%20og%20reportasjer/156680.cms
Faen, noe skjedde med lenken. Prøv denne: http://bit.ly/cGvDir
Takk for kommentar, Even!
Jeg ser poenget ditt om Easterly, men sånn jeg forstår det er det en viss skalaforskjell på ambisjonene 'searchers' og 'planners' har for prosjektene sine. Og selv om mange situasjoner krever koordinering (som i Haiti) bør store organisasjoner ha et realistisk forhold til hvor nøye vedvarende vekst og utvikling kan planlegges. Men nyanser er det vel overalt.
Takk for tipset om Wilder, forresten - veldig interessant!
Tenk på planøkonomi vs. (ekte) kapitalisme. Tanken er vel at det sistnevnte funker fordi det er etterspørselsdrevet. Det førsnevnte er tilbudsdrevet. Riktignok har enkelte annerledes syn på kapitalisme enn meg (feks at etterspørsel kunstig manipuleres), men jeg tror det er en bra måte å se det på.
Planlegging/koordinering? Hvem skal gjøre det?
Jeg tror det kan være lurt å skille mellom krisesituasjoner og vedvarende utvikling her. Kanskje er behovet for koordinering større i en akutt krisesituasjon enn i en vedvarende og langsiktig utviklingsprosess?
Tanken ville i så fall være at noen (helst myndighetene, evt andre kompetente organer) kan spille en viktig rolle i å koordinere tiltak i en krisesituasjon. I en vedvarende utviklingsprosess, derimot, vil planlegging og koordinering være vanskeligere og mindre nødvendig.
(Hayek. Alltid Hayek.)
Det høres jo veldig bra ut, men når man virkelig begynner å tenke på det så er det mer komplisert. Spesielt i en krisesituasjon der folk trenger ting de anser som nødvendige er planleggere noe jeg er skeptisk til.
Uansett, hva er en krisesituasjon? Noen land, som Haiti, går jo fra krise til krise. Hva er "andre kompetente" organer, Kristian? Myndighetene i Haiti var jo gjennomkorrupte så som du sa så er nok ikke myndighetene optimalt skikket.
Det var dette med badevannet. Jeg vet ærlig talt nok om verden til å kaste det med babyen.
Hayek ja. Alltid Hayek. :)
Veldig komplisert dette her. Særlig når kompetente organer er mangelvare. Poenget mitt var vel at om staten fungerer dårlig (Haiti) kan jeg forstå at organisasjoner utenfra har et behov for å koordinere krisetiltakene de iverksetter. Det er nok en baby (bistandsorganisasjoner osv som forsøker å hjelpe i en katastrofe) som jeg er bekymret for å kaste ut.
På den andre siden: jeg kom nettopp til å tenke på en gammel episode av Econtalk (Munger on Price Gouging: http://www.econtalk.org/archives/2007/01/munger_on_price_1.html) der Mike Munger forsvarer "blodpriser" for viktige varer når det oppstår naturkatastrofer osv.. Pris er et effektivt signalverktøy, og kan være bedre skikket enn sentralplanleggere til å operere i slike situasjoner.
Hei Kristian. Jeg tenkte faktisk på prissignaler. Det slik "vi koordinerer" i markedet. Via priser altså. Den er veldig interessant den der podkasten om blodpriser i krisesituasjoner. Det gjør at man tenker seg om to ganger før man fordømmer de som "utnytter folk i nød".
Det var "ikke". Jeg vet IKKE nok om verden. Og det var vel strengt talt badevannet jeg skulle kaste uansett. Babyen skulle kanskje kastes. Komplisert ja. Hehe.
Tom, jeg tenker på planøkonomi og kapitalisme. Men jeg mener jo for det første at kapitalismen ikke funker, og for det andre at behovet for planlegging i en fungerende kapitalisme er sterkt underkommunisert. Jeg må jo kanskje legge til at jeg ikke har lest hele boka til Easterly, men det finnes jo gode eksempler på planer i som faktisk har virket. Jeg sier ikke at han ikke har både et og flere poenger, men han gjør det litt for enkelt for seg selv.
Individuell planlegging - ja. Det er snakk om at alle mikroplanlegger, men det er de frie prissignalene som spiller inn. Sånn sett så er kapitalisme alles planlegging, men det er ingen konge eller organisasjon som har all informasjonen. Det er alle individene til sammen. Det er ingen som har kunnskap om alt - kunnskapen er individuell. Akkurat som planleggingen.
Jeg mener at det finnes eksempler på vellykkede planer som har utrettet resultater man ikke kunne fått kun med mikroplanlegging. Bekjempelse av epidemier, for eksempel, funker dårlig om det gjøre stykkevis og delt.
Jeg har skrevet en lang harang om bistand på http://wp.me/pAO76-3n
Hei Kristian,
Dette virker spennende. Lykke til i planleggingen!
Jeg har ett tips å komme med, og det er å sjekke ut Hans Morgenthaus A Political Theory of Foreign Aid (http://www.jstor.org/pss/1952366). Det er en gammel artikkel, men den er nyttig i at den minner om at bistand (foreign aid) er mye mer enn utviklingshjelp (development aid).
Det er veldig lett å se bistand som synonymt med utviklingshjelp, men da mister man egentlig det store bildet - ikke minst hva gjelder hvilke mål bistanden skal oppfylle.
Even: godt innlegg, men kan vi unngå maktskjevhetene du beskriver i den politiske bistandksritikken? Hvordan?
Takk for tipset, august! om du er i Oslo, må du gjerne komme på debattmøtet. mer info kommer snart.
Jeg jobbet en del med dette for 20 år siden - og var da bla på møter om hvordan man gjør bistand bedre. Det som var problamtisk dengang er ikke bedre i dag, og spesielt store organisasjoner sliter på mange måter.
Erfaringene mine dengang var at små organisasjoner, om de bare er seriøse og gode, ofte fungerer bedre enn store, de kan lettere snu seg runt, de er ofte fremdeles drevet av idealisme og nærhet til de prosjektene de støtter.
Ellers er det en aktuell person som bør med i et slikt seminar, og det er Helen Eikeland som har jobbet mye i Nepal, og som blant annet har skrevet en oppgave om Redd Barna sitt engasjement der.
Hun har svært god oversikt både på hva som fungerer og hva som ikke fungerer av denne typen arbeid.
Kristian: har skrevet et svar over hos meg. Uten at jeg ønsker å hijacke diskusjonen her av den grunn. Onelinerversjonen av svaret mitt at at disse skjevhetene egentlig ikke kan unngås.
Tusen takk for innspillet, Beate! Tar det med meg videre.
Jeg tror du har helt rett i at små organisasjoner ofte er mer effektive - nærhet og idealisme høres ut som en vinneroppskrift. Easterly vil nok være enig med oss i dette.
En tommelfingerregel er jo at de som skal ta imot hjelp selv må definere hva de faktisk vil ha hjelp til - og hvordan. Det er vel dette som forundrer meg mest at ikke er kommet lengre i dag. At man bruker penger på prosjekter de man vil hjelpe overhode ikke har noe eierforhold til, og også som kan være med på å gjøre situasjonen verre for de man vil hjelpe.
@Even
Nå vet ikke jeg definisjonen på en epidemi (svineinfluensa var visst en pandemi). Man kan like greit argumentere for at vaksiner mot en epidemi skyldes et nedenfra og opp tilnærming. Og en del folk var skeptiske til svineinfluensa - kanskje fordi de så at det ikke var så ille - og valgte derfor ikke å ta vaksinen. Inkluder meg på det sistnevnte. Det synes jeg er mer riktig og funker bedre enn at leger skal banke på døren din og tvinge deg til å ta medisinen din.
Du får argumentere for det, da. :)
skal man lykkes i å utrydde sykdommer må ganske mange mennesker velge å ta vaksinen - såpass mange at jeg ser det som relativt utenkelig at de kan distribueres effektivt uten noen form for 'plan'. Kampanjen mot elveblindhet virker som et godt eksempel.
Jeg får argumentere for det ;)
jeg tror nok planlegging av vaksiner er noe som har mer for seg i skogen enn i avanserte markedsøkonomier. Ressonementet mitt er at så lenge det går an å tjene masse penger på en vare så kommer den til å tilbys av noen.
Men i land der store deler av befolkningen lever for under to dollar om dagen kommer mange til ikke å prioritere å betale for en vaksine. Men dersom den skal være effektiv er det nødvendig at den tas også av de man ikke kan tjene penger på å selge den til.
Men nå sklir vi over i aid vs trade, mens utgangspunktet til Easterly vel heller er slik eller sånn aid.
Men, altså, misforstå meg rett: Jeg synes Easterly er en smart fyr som har mange gode poenger. Ikke minst har jeg sansen for hans kritikk av 'one size fits all'-løsninger av typen IMF, Verdensbanken m.fl. er så glade i. Og av den autoritære undertonen i 'developmentalism'-ideologien.
Denne artikkelen er f.eks. glimrende lesning: http://www.foreignpolicy.com/articles/2007/06/11/the_ideology_of_development?page=full
Legg inn en kommentar