Jeg har ikke skrevet for noe papirmedium siden jeg var 15 år og gikk på ungdomsskolen. Den gang skrev jeg for skoleavisa Dårlig Råd, en avis vi trykket (dvs kopierte) på kopimaskinen ved lærerværelset og stiftet sammen for hånd.
Nå skriver jeg plutselig for papir igjen. Forrige semester ble jeg medlem av samfunnsredaksjonen i studenttidsskriftet argument, og nå har omsider tiden kommet for min første lange artikkel. Den handler om nye medier og hva de betyr for politikken.
Artikkelen tar utgangspunkt i en del tidligere blogginnlegg, særlig det om polarisering (hvor kommentarene var veldig nyttige) og det om at amatørene blir mindre viktige. Kommentarene på denne posten var også til stor hjelp. Og ja: ironien ved å bruke bloggen som skriveverktøy for å kritisere bloggen som politisk verktøy er ganske klar. Nip that in the bud. Jeg skal tross alt skrive for Bloggpuls framover, så selvmotsigelsene stanser ikke der.
Det er rart å omsider se denne teksten på trykk, særlig fordi så mye har skjedd i mellomtiden. Teksten har gått gjennom en redigeringsprosess, blitt lagt fram på et kronikk-kurs, vært hinsides deadline mens jeg leste nye ting jeg gjerne skulle ha inkludert, og har dessutan vorte omsett til nynorsk (dei av dykk som ikkje tør freista nynorsk kan lesa ei bokmålsvariant her på bloggen).
Argument finner du på alle Studentsamskipnaden i Oslos institusjoner, og fulltekst av siste utgave er tilgjengelig som pdf her. Min sak står på side 14 og 15. Den kan eventuelt leses på bokmål her på bloggen.
Kommentarer er selvfølgelig hjertelig velkomne!
Nå skriver jeg plutselig for papir igjen. Forrige semester ble jeg medlem av samfunnsredaksjonen i studenttidsskriftet argument, og nå har omsider tiden kommet for min første lange artikkel. Den handler om nye medier og hva de betyr for politikken.
Artikkelen tar utgangspunkt i en del tidligere blogginnlegg, særlig det om polarisering (hvor kommentarene var veldig nyttige) og det om at amatørene blir mindre viktige. Kommentarene på denne posten var også til stor hjelp. Og ja: ironien ved å bruke bloggen som skriveverktøy for å kritisere bloggen som politisk verktøy er ganske klar. Nip that in the bud. Jeg skal tross alt skrive for Bloggpuls framover, så selvmotsigelsene stanser ikke der.
Det er rart å omsider se denne teksten på trykk, særlig fordi så mye har skjedd i mellomtiden. Teksten har gått gjennom en redigeringsprosess, blitt lagt fram på et kronikk-kurs, vært hinsides deadline mens jeg leste nye ting jeg gjerne skulle ha inkludert, og har dessutan vorte omsett til nynorsk (dei av dykk som ikkje tør freista nynorsk kan lesa ei bokmålsvariant her på bloggen).
Argument finner du på alle Studentsamskipnaden i Oslos institusjoner, og fulltekst av siste utgave er tilgjengelig som pdf her. Min sak står på side 14 og 15. Den kan eventuelt leses på bokmål her på bloggen.
Kommentarer er selvfølgelig hjertelig velkomne!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar