Konservativ lesning mellom linjene?

Theodore Roosevelt Malloch skriver på nettsidene til det konservative magasinet The American Spectator om "The deeper roots of our financial crisis." Malloch viser til arven fra Adam Smith, og argumenterer for at finanskrisen bør sees i lys av nåtidens nedvurdering av moral, og forvekslingen av egeninteresse og grådighet:

Self-interest is both good and essential. Greed is always wrong and bad. The key difference is the former uses self-restraint, which obviously requires a moral code and a moral compass. There are moral preconditions in a market economy: the sentiments of sympathy, benevolence and compassion, of approval; disapproval and indignation, which underpin the social order and make it possible to engage in business in the first place. Human beings are not just profit-maximizers. They have moral scruples, personal commitments and the desire for happiness. These set limits to their plans for personal profit, and also stimulate them to pursue profit in ways that honor their higher values and generosity.

Det likner litt på et argument man finner igjen andre steder: at dagens liberal-konservative har omfavnet markedsliberalismen på bekostning av de virkelige konservative idealene. At mange liberal-konservative har vært for opptatt med Wealth of Nations, når de egentlig burde lest Moral Sentiments.
Når Malloch (og andre) viser til systematiske feiltolkninger av Adam Smith, får det meg til å tenke på Politics av Ricky Gervais (han tjukke fra The Office). Om hvordan Nietzsche ville reagert på Hitlers tolkning av ideen om overmennesket:
- Did you like it?
- Brilliant. Love all that. Love all that. Man and Superman. Not everyone's equal. Kill all the jews.
- Sorry, sorry - what?
Det var selvfølgelig ikke dette Nietzsche mente. - Nah, I read between the lines.