Spising og lesing

James E. McWilliams skriver godt om økologiske vs. konvensjonelle matvarer på Slate.com. Han viser til rapporten fra britiske Food Standards Agency som kom forrige uke (konklusjon: ingen helsegevinst ved å velge økologisk). McWilliams mener debatten er både unødvendig og unøyaktig: den er unødvendig fordi det økologiske markedet er så knøttlite, og den er unyansert fordi det er så store forskjeller innad blant både økologiske og konvensjonelle produkter.

Og forskningen bruker vi som det passer oss:

Proponents of organic agriculture can cite, if they want, a 2007 report from Newcastle University showing that organic produce has 40 percent more antioxidants than conventional produce. Whereas the naysayers might refer to a 2000 study that found no effect on the levels of healthful phenols in organic strawberries and blueberries. Or perhaps they'd choose a report that found higher rates of naturally occurring toxins in organic foods on account of their being grown without the benefit of synthetic fungicides. All are sound science, but what do they tell the health-conscious consumer who's trying to decide whether to go organic?

To choose one study and declare a position on the debate, as so many advocates do, is not only intellectually dishonest; it ignores the underlying complexity of agriculture itself—a complexity that includes variables that transcend the organic/conventional divide, including plant genetics, cultivars, soil type, farmer skill, harvest methods, timing of harvest, place, and climate.

Det er altså ikke bare økonomer som bruker forskning selektivt. Men McWilliams konkluderer uansett med at amerikanere må lære seg å spise mindre kjøtt før de begynner å bekymre seg for hvordan grønnsakene er dyrket.

Og det er for så vidt greit nok. Det er vanskelig å se på markedet for økologiske matvarer uten å konkludere med at kostholdsvalg er et verdivalg - for dem som simpelthen ikke har mange andre ting å bekymre seg for; unge, flest kvinner, med utdanning og god råd. Jeg har heller ingen problemer med å innrømme at det ligger en god porsjon selvrealisering i valget om å kjøpe, lage og spise ordentlig mat.

Jeg mener likevel at mat er et altfor viktig tema til å overse. Derfor: her er fem gode bøker:

Eric Schlosser: Fast Food Nation. Obligatorisk bok om forholdet mellom mat, mennesker og modernitet.

Mats-Eric Nilsson: Den hemmelige kokken. Industriell mat pumpes full av kjemikalier for å framstå som ekte. Den norske utgaven har en glimrende innkjøpsguide.

Harriet Lamb: Fighting the banana wars, and other FairTrade battles. FairTrade-økonomien er et tema for seg selv. Men man visste allerede på 1950-tallet at sprøytemiddelet DBCP forårsaket sterilitet blant rotter, og det ble eksportert til bruk på bananplantasjer i Sør-Amerika fram til slutten av 70-tallet.

Joanna Blythman: Shopped. Om de dypere konsekvensene av at mat er billig på supermarkeder. Noen burde skrive om dette i Norge også, for eksempel som en forlengelse av den ene gode artikkelen jeg har lest i D2, eller i forbindelse med folkeaksjonen på Grünerløkka.

Simen Sætre: Den store stygge sjokoladeboka. Schlosser-inspirert bok om internasjonal kakaohandel.