mandag 9. februar 2009

Hmm?

Leste en artikkel i Wired i dag om hvordan teknologibruken undergraver oppmerksomheten vår. Skumle greier. Og spesielt treffende ettersom jeg leste artikkelen mens jeg var på forelesning og egentlig burde fulgt bedre med i timen. Og jeg hadde tre andre nettaviser åpne samtidig.

Jeg sjekker mailene (jobben, den andre og Gmailen) omtrent like uanstrengt (og ofte?) som jeg puster. Ok, litt må man vel kunne overdrive, men du skjønner poenget. Informasjonen er så altfor lett tilgjengelig i dag, og mange (som Maggie Jackson) er bekymret for at hjernene våre ikke takler denne typen informasjonsoverload.

Joda, jeg ser poenget, men vet ikke om jeg er så bekymret.

Det er mange (for eksempel han her) som har problemer med å godta er at den nye teknologien gir oss både nye muligheter og nye utfordringer. Men slik er det nå engang: Nettdebattene er usensurerte og Hegnar kaster rasister etter deg som om de var sukkertøy. Det er usaklighet og møkk hvor enn man snur seg. Men samtidig er gratis lesestoff av særdeles høy kvalitet fantastisk lett å få tak i (bare synd at ikke alle er like flinke til å dele). Og det stanser selvfølgelig ikke med tekst (selv om alt du noensinne trenger å lese selvfølgelig er rett foran nesa di). Musikk, video, forelesninger og radioprogrammer finner du på iTunes og liknende.

Problemet med informasjonsoverloaden er at det krever noe nytt av mediebrukerne. Tiden da man satt passivt foran TVen (med fjernkontrollen som eneste verktøy for interaksjon) er snart forbi. Og det er naturligvis altfor lett å bli distrahert.

Men ti sekunder etter at jeg har lest en artikkel på en amerikansk nettavis googler jeg blink (finner ingenting av interesse, bare et sjekkested for single nordmenn) fordi jeg mener å ha hørt om en forsker som beskriver tankeprosessene våre som blinking (i motsetning til thinking). Jeg gjentar søket på iTunes og finner videoopptak av et foredrag med denne professoren. Han het visstnok Anthony Greenwald, og forelesningen The Psychology of Blink finner du her).

Men døgnet har selvfølgelig fortsatt bare 24 timer. Og gjett hvor mange ganger jeg har sjekket mailen mens jeg skrev dette innlegget?

7 kommentarer:

Thea Sofie sa...

Googling er egentlig en ganske slitsom sykdom, som fører pasienten inn i en vond malstrøm av informasjon. Er man riktig uheldig kan man bli sittende fast der for alltid.

Selv er jeg uhelbredelig tv-googler. Må alltid ha laptopen tilgjengelig når jeg ser på tv, i tilfelle det skulle dukke opp en referanse til noe jeg ikke vet hva er, eller har lyst til å finne ut mer om.

Ps: Jeg sjekket mailen min to ganger bare mens jeg leste innlegget ditt, og en gang mens jeg skrev kommentar.

Er det fortsatt håp for menneskeheten eller blir teknologien vår undergang?

Kristian sa...

Hmm.. Dette kan være et slags svar: jeg sitter i kollokvie as we speak, og sjekket mailen min uten at det egentlig var nødvendig.

Jeg er redd for at dette er slutten på sivilisasjonen som vi kjenner den.

Bjørn O. sa...

Fantastisk! Jeg har lest nesten alle innleggene dine, mye som ikke treffer meg personlig naturligvis, men her føler jeg meg nesten litt brydd!

Refererer til Sofies tv-googling og innrømmer at min laptop synkronsvømmer med min tv... Men i tillegg har jeg en liten innsjø av små notiser på mobilen, jeg flipper opp mobilen min hver gang jeg kommer på noe jeg lurer på, må laste ned eller må utforske nærmere.

Jeg er på jobb nå, og jeg leste bloggen her, tok en sniktitt inneom Sofie sin i tillegg til at jeg sjekket både mobil, jobbmail, privatmail og facebook. Gjorde jeg det fordi jeg nettopp leste bloggen? Dessverre er svaret nei, jeg fersket meg selv midt i akten.

End civilisation.

Kristian sa...

Igjen: jeg sitter foran pcen og forsøker å forberede meg til mid-term eksamen på mandag. Kommentarer fra bloggen blir videresendt til gmailen min, som jeg selvfølgelig sjekker på hver utpust. Hvorfor i alle dager gjør jeg dette?

Én ting er sikkert: jeg bør aldri få meg en iPhone.

Bjørn O. sa...

Nei er du gal?! Altså, jeg innrømmer at iPhone er ubeskrivelig genialt! Men man kan jo ikke gå til anskaffelse av en slik! Det ville vært sosialt selvmord... Hvis jeg noen gang kjøper meg iPhone må jeg sannsynligvis ringe foreldre, venner og arbeidsgiver med nyheten om at jeg permiterer meg fra omverdenen de neste 6 månedene!

Tror det samme gjelder Playstation 3 egentlig, hvert fall for min del. Hørte jeg GTA?

Kristian sa...

Hmm?..
:)

Tom O. Johnsen sa...

Jeg kjenner "DEG" igjen.

;)