Aurskog er ikke Detroit

I en lederartikkel i Finansavisen i går advarte Trygve Hegnar mot statlige lånegarantier til elbilprodusenten Think. Konkurser er en naturlig del av kapitalismen, slik at uproduktive arbeidsplasser kan omgjøres til produktiv industri. Men argumentene som brukes mot statlig bailout av amerikansk bilindustri lar seg ikke nødvendigvis oversette til norske forhold.

Ok - størrelsen først. Nyheten om at Think vil permittere mellom 125 og 175 ansatte etter nyttår er alvorlig nok, men blekner naturligvis ved siden av de tre millionene arbeidsplasser som trues i Ford, GM og Chrysler. Men det er ikke bare skalaforskjellen som skiller norsk og amerikansk bilindustri.

Aurskog er ikke Detroit, og kapitalisme er ikke kapitalisme. Det finnes varianter av kapitalisme.

I den anglo-amerikanske formen for kapitalisme er konkurransen skarpere og markedskreftene sterkere. En slik økonomi har gjerne et konkurransefortrinn på innovasjon, raske omstillinger og industrier med stort behov for arbeidskraft.

I den europeiske kapitalismen koordinerer bedriftene seg med hverandre gjennom flere kanaler enn markedet. Fagforeningene er sterkere, bedrifter inngår oftere i felles forsknings- og utviklingsprosjekter og produktstandarder settes oftere gjennom felles forhandlinger enn gjennom konkurranse i markedet.

Det viktigte poenget er at bedrifter i begge systemene har interesse av å bevare særpregene ved sine kapitalismevarianter.

Når Kjell Inge Røkke (på et Fafo-seminar tidligere i år) sier at en aktiv stat oppleves som en styrke for norsk næringsliv, eller Petter Stordalen sier at staten bør støtte Think, snakker investorene selvfølgelig ut fra et personlig profittmotiv. Det skulle da også bare mangle.

Men en god løsning i Detroit er ikke nødvendigvis en god løsning i Aurskog.