I et kort sammendrag av den oppdaterte utgaven av The Return of Depression Economics legger Paul Krugman stor vekt på dårlige reguleringer av internasjonal finans. Mens tradisjonelle banker har vært underlagt rimelig velfungerende reguleringer (krav om underliggende kapital osv) har hedgefond og andre nye finansinstitusjoner fått operere uregulert. Finansielle nyvinninger, trebokstavsforkortelser som Credit Default Swaps (CDS) og Collateralized Debt Obligations (CDO), har lagt grunnlaget for en sirkeldans av dårlig gjeld. Disse har vært underlagt for dårlige reguleringer, uten krav til underliggende kapital.
Denne forklaringen passer godt med et av hovedargumentene i den siste boka til George Soros: antakelsen om at markedet er i stand til å regulere seg selv er feil. Det uregulerte markedet tenderer ikke mot ekvilibrium, men leder til selvforsterkende (og til slutt selvutslettende) bobler. De nyeste innovasjonene på finansmarkedet har fått operere uregulert, og dette har forsterket en krisetendens som allerede var underveis i eiendomsmarkedet. Sjekk gjerne UChannel for en kort gjennomgang av Soros sitt synspunkt.
Greit nok. Jeg henviser ikke akkurat til noe bredt spekter av økonomiske teoretikere her.
Nå får vi høre argumentet (blant annet i kommentarfeltene på bloggen til VamPus) om at krisen først og fremst er et resultat av politisk styring. Medisinen som foreskrives er enda mindre innblanding fra staten. Jeg synes ærlig talt det er vanskelig å ta dette på alvor.
La det være sagt: jeg har ingen sympati for dem som vil bruke finanskrisen til å punktere den grunnleggende debatten om statens rolle i markedet - det er tross alt et politisk spørsmål med mange nyanser. Venstresiden hoverende hva var det vi sa-holdning er rett og slett litt stusslig. Men ropene om enda mindre reguleringer er kanskje stussligere. Man må slutte å ønske seg en enten-eller-avslutning på denne debatten.
I dette tilfellet - finanskrisen - har mangelen på reguleringer av de nye finansinstrumentene fått forsterke en allerede pågående boligboble. Mangelen på reguleringer ga trebokstavsforkortelsene mulighet til å spre konsekvensene av dårlige boliglån til alle som noensinne har tatt i en CDO.
Vi kan gjerne diskutere hvilket nivå statlige reguleringer bør ligge på, men det komplett uregulerte finansmarkedet har vist seg å feile.
Men hva med myndighetene? Ga ikke Clinton-administrasjonen Fannie og Freddie klare pålegg om å pøse ut subprime-lån til Joe the Plumber? Er ikke boligkrisen (som så forpestet det selvregulerende og velfungerende finansmarkedet) resultatet av boligpolitikk med sosialistisk bismak?
Men alle er ikke enige om at Fannie og Freddie var den reguleringskåte (no pun intended) Clinton-administrasjonens forlengede arm.
Hør for eksempel på Franklin Raines, som en gang var styreformann og CEO i Fannie Mae. På en konferanse om finansjournalistikk ved Joan Shorenstein Center i 1999 var Raines (og den smått legendariske William Niskanen) blant talerne. Raines ga noen råd til journalister som ville forstå hva slags selskap Fannie Mae var:
The best tip Woodward and Bernstein ever got was, “follow the money.” That’s the best tip I can offer when you cover any business story, including my company. Follow the money. For example, no enterprising reporter who followed the money would continue to perpetuate a most persistent myth about my company—that we’re some kind of government agency.
Raines var særlig frustrert over journalistene som fortsatte å referere til Fannie Mae ved dets fødenavn, the Federal National Mortgage Association:
Now we can understand the occasional lapse or stubborn stylistic anachronism, like when IBM is called International Business Machines. What is harder to accept is why, after 30 years as a private company, some stories still refer to us as a government agency. Last year, there were 274 stories on Nexus that mentioned “government agency” in stories about us. Again, you might think we’re just being picky. But the simple misuse of a term can give people the wrong impression of your company, which can affect the way you do business.
Les gjerne hele talen hans på sidene 17-21 i dette dokumentet.
Det er mye som ser dumt ut i lys av finanskrisen. Så jeg vil i tillegg nominere forsideillustrasjonen på Narvik kommunes økonomirapport for 2005 til prisen "Ting som ser teit ut i lys av den siste tids hendelser":
I juni 2005 investerte Narvik 190 millioner framtidige kraftkroner gjennom Terra Securities.
Innlegg
6 kommentarer:
Hei! God kommentar. Se min egen på Sosialdemokratiet.no
God bloggpost.
Et viktig poeng det kan se ut som du har oversett er at de som i kommentarfeltet til Vampus hevder krisen er et resultat at politisk styring, etterlyser en STERK stat, som legger forholdene til rette for markedet.
Jeg oppfatter dette som det samme synet George Soros har, at markedene vil være bedre tjent med MINDRE politisk styring, men samtidig STERKERE styring av de områdene hvor man mener staten bør gripe inn.
George Soros formulerer seg vel slik: "better regulation, not more regulation". Jeg er forøvrig ikke enig i alle sysnpunktene til George Soros.
George Soros on Fareed Zakaria GPS part 1
Det uheldige pengesystemet vi har i dag basert på papirvaluta, og det intrikate finanssystemet hvor man som et resultat av politisk styring har lagt til rette for vill spekulasjon med komplekse verdipapirer nesten ingen forstår implikasjonene av - er nettopp et resultat av politisk styring.
Istendefor å introdusere valutaer som ikke har noen som helst underliggende verdi (papir) og legge til rette for finansmarkeder som inviterer til uvettig spekulasjon, burde statens oppgave vært å KONTROLLERE og REGULERE finansiell aktivitet som grenser mot svindel eller som er direkte uansvarlig på en slik måte at det kan sette nasjonenes sikkerhet i fare.
I dag er det imidlertid sentralbankene som har introdusert de fleste momentene som bidrar til krise, massiv trykking av papirpenger og stimulering til stor forbrukergjeld. Samtidig har myndighetene sittet stille på sidelinjen og sett igjennom fingrene med naked shorts, credit default swaps ol. Det har nesten ikke forekommet at finansmyndighetene har tiltalt noen for handel med naked shorts for eksempel. Myndighetene har overhodet ikke fulgt opp sine egne reguleringer, slik at det i realiteten har vært duket for storstillt handel med verdipapirer uten noen underliggende verdi.
Mitt syn er at når myndighetene åpenbart er ute av stand til å håndheve dagens komplekse reguleringer, vil det være å foretrekke at det var færre reguleringer - reguleringer som ble håndhevet 100%.
Takk for kommentaren!
Jeg er enig i mye av det du skriver, men overrasket over at du mener færre reguleringer er løsningen. Forsåvidt enig i at reguleringer må kunne håndheves for at de skal være effektive, men jeg synes dette burde motivere statene til å utarbeide overstatlige reguleringer av finansmarkedene og aktivt bekjempe skatteparadisene.
Såvidt jeg kan se er ikke feilen at myndighetene er "ute av stand til å håndheve dagens komplekse reguleringer." De er rett og slett ute av stand til å regulere de komplekse finansmarkedene. Internasjonale finansmarkeder virker umulige å regulere med nasjonal lovgivning.
Vel, jeg vil nå si at finansmarkedene er komplekse nettopp pga av statlig regulering. Ta pengesystemet for eksempel. Det vanlige i et historisk perspektiv er at handel foregår ved bytte, eller at man benytter en sikker valuta som gull eller sølv i oppgjøret (eller i det minste papirpenger backet av edelmetall). Et slikt system er stabilt og sikkert, og det eneste man trenger å regulere er å gjøre det straffbart å selge noe man ikke har, eller selge noe som ikke er det man utgir det for å være (svindel). Dagens pengesystem er derimot usikkert (papirpenger svinger mye i verdi), uforutsigbart osv osv. Hvor mange mennesker forstår i det hele tatt hvor penger kommer fra eller hva penger er? Myndighetene har med andre ord introdusert et pengesystem som skaper instabilitet og potensielt kan drive nasjoner mot konkurs (feks Island).
Det samme gjelder for finansmarkedene, de er et resultat av politisk styring, hvor man har lagt til rette for finansielle intrumenter som inviterer til spekulasjon og svindel. Staten har signalisert at handel med verdipapirer med liten eller ingen underliggende verdi er flott og bra, på samme måte som staten mener et pengesystem basert på papir er gunstig for samfunnet.
Å regulere det globale finansmarkedet er nok som du sier vanskelig, og ikke nødvendigvis ønskelig tror jeg. Det viktige synes jeg er at hvert lands myndigheter ivaretar interessene til landet innbyggere (og andre som foretar handler innenfor landets grenser). Hovedoppgaven for norske myndigheter bør være å tjene dine og mine interesser, ikke EU, verdenshandelen eller interessene til store internasjonale selskaper.
Veldig interessante poeng "Anonym". Intuisjonen min heller nok litt over på "mindre, men bedre reguleringer". Og ja, i min verden så snakker enhjørningene. Hehe.
Dette med penger synes jeg er vannvittig interessant - og svimlende å tenke på.
Jeg merker at jeg beveger meg litt på dypt vann i diskusjoner om finans. For meg er det to ting som ihvertfall står ut - for det første var kanskje ikke ideen om et "home ownership society" spesielt god. For det andre så var det både muligheter og insentiver innenfor finanssektoren som gjorde at det ene gikk utover det andre. Altså, her snakker vi om sub-prime lån - og så videre lån med dårlig kreditt som sikkerhet. Man kan kanskje hevde at staten selv har åpnet for at en uheldig insentivstruktur har oppstått? Kan man egentlig forvente annet enn at grådige (uten noen normative betydning) mennesker forsøker å utnytte de mulighetene som eksisterer - og at de responderer til de insentivene som er gitt av reguleringer?
Jeg vet ikke helt (obviously).
Anonym: statlige reguleringer danner naturligvis rammeverket for markedene, og inntil nå har reguleringene i finansmarkedet virkelig lagt til rette for spekulasjon og svindel. Og i utarbeidingen av nye reguleringer er det definitivt rom for politiske avveiinger. Men her skjønner jeg at jeg trenger adskillig mer kunnskap før jeg kan foreslå noe nytt rammeverk! :)
Tom: nettopp: i markedet forventer vi selvfølgelig at mennesker skal være grådige (rasjonelle). Og når reguleringene har skapt insentiver for svindel og hodeløs spekulasjon, har de bare seg selv å takke. :)
Og ja - penger, som sosial konstruksjon, er helt svimlende å tenke på!
Legg inn en kommentar