Wall Street

Det var på høy tid å se Wall Street igjen. Først og fremst på grunn av finanskrisen, men også som oppvarming til Oliver Stones W.

Noen filmer er rett og slett legendariske, og Gordon Gekkos "greed is good"-tale til generalforsamlingen i Teldar Paper gjør Wall Street til en av dem. Den finnes selvfølgelig på YouTube.

Jeg ser for meg at økonomer ser denne filmen på omtrent samme måte som telemarketing-folk ser Boiler Room (både Vin Diesels første salg, og Ben Afflecks motivasjonstale). Det er noe med disse Hollywoodframstillingene av arbeidslivet. Advokater har Pelikanrapporten (eventuelt den smått undervurderte Primal Fear), befal i forsvaret har Full Metal Jacket, og politifolk har altfor mange. Dette er filmer som vi andre ser med ironisk distanse, og bransjefolk sluker med hud og hår. Det spiller ingen rolle om de er parodier.

Men hvilken film er det som definerer de politisk engasjerte?

Jeg er redd det må være Charlie Wilsons War. For der noen av oss ser en kongressmann gripe anledningen til å bringe frihet til Afghanistan, ser de fleste andre en kokainsniffende slesking som griper helt andre ting.