– Det er regjeringen som skal ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre når det er snakk om investeringer på over 500 millioner kroner. Det skal ikke være en blanding av lokalpolitikk og næringsinteresser og sektorinteresser som gjør at det hele sklir igjennom, blant annet fordi kostnadene og risikoen er underkommunisert, mens nytten er overkommunisert.
Morgenbladets journalist spør om man virkelig kan sammenlikne epler og pærer - om vidt forskjellige politikkområder og saker kan vurderes etter en standardisert nøkkel. Jeg ser for meg Berg fra Finansdepartementet med knekk i knærne, bøyd nakke, repetitvt fiklende med en kulepenn når han serverer dette svaret:
– Den innvendingen er blitt en klassiker innen prosjektfaget. For å slippe unna er det noen som sier at det de selv har er så unikt at det ikke kan sammenlignes med andre ting. Men jeg vil hevde at et prosjekt er et prosjekt, stort eller lite, uavhengig av sektor. De overordnede prinsippene for å evaluere konsepter, fastslå prosjektmål og kostnadsrammer er de samme.
Definitely prosjektmål og kostnadsrammer.
Jeg har tidligere skrevet om Econs vurdering av lyntog i Norge, og om behovet for samfunnsøkonomer som gjør noe annet enn å telle tannpirkere. Artikkelen om styringsdokumentet går langt i å bekrefte alle mine fordommer mot Departementet.
Chicago-økonomen George Stigler skal ha sagt at "There is only one true social science, and we are its practicioners." Mon tro om det er større faglig ydmykhet blant økonomene i Finansdepartementet?
Innlegg
5 kommentarer:
Definitely ikke et tema jeg kan mye om - er det slik at Departementet altså tar seg av behandlingen av alle statlige investeringer UNDER 500 millioner?
Det er vel også et par positive sider ved en "formell/strømlinjeformet" behandlingsprosess også?
Såvidt jeg har skjønt fungerer styringsdokumentet som mal for vurdering av prosjekter og investeringer over 500 mill.
Fordelen med dette er jo at man får en nøktern, regelbasert behandling av politisk/økonomiske saker. Weber og Co i finansdepartementet?
Ulempen er - i tråd med Kansas-problemet og avpolitiseringen av økonomien - at viktige økonomiske spørsmål blir fjernet fra den politiske debatten. Samfunnsmessige hensyn som ikke får plass i økonomiske modeller blir oversett.
I et intervju med Numedalsnett (sic!) sier Victor Norman at "økonomenes lønnsomhetsanalyser ikke er tilstrekkelige til å vurdere nytte og kostnad ved store samferdselsprosjekter". -Samferdsel representerer et skjæringspunkt mellom politikk og økonomi. Dette påvirkes av mange hensyn som vi ikke kan tallfeste og bruke i vanlige lønnsomhetsanalyser, sier Norman.
http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=78248&MenuID=5794
Ok - så styringsdokumentet er altså for investeringer OVER 500 millioner? Da tolket jeg helt feil. Enig i mye av din argumentasjon her. Er du enig i at ideen bak denne regelen ligner litt på handlingsregelen? Litt sånn konsensuspreg?
Jeg synes forsåvidt det er greit at man har retningslinjer for såpass store investeringer. Og prosjekter av en slik størrelse tror jeg uansett vil bli preget av mye politikk - styringsdokumentet skal jo også fungere som en mal - dette betyr vel at det er retningslinjer snarere enn regler "skrevet i sten", eller?
Ja. Definitely over 500 millioner.
God sammenlikning med handlingsregelen! Avpolitisert, basert på økonomiske sannheter, et anker for å hindre radikal politikk.
Men som du sier, dette er retningslinjer som fortsatt åpner for politiske avveininger. Men jeg ER bekymret for hvor stor plass nøytrale fagøkonomer bør ha i politikken. Milton Friedman sitter vel ikke på fasiten, gjør han vel? :)
Basert på gårsdagens opplegg jeg var på så kom jeg på et godt eksempel. Barlindhaug argumenterte for at Norge har ekstremt mye å tjene på å bygge ut infrastrukturen i Finmark med tanke på fremtiden og den predikerte økte aktiviteten i nord. I dette resonnementet ligger det en blanding av sikkerhetspolitiske og fremtidig økonomiske argumenter. Å feks bygge store havner i Finmark vil nok kanskje ikke fremstå som direkte økonomisk forsvarlig - ihvertfall på kort sikt. Likevel kan dette være en av nøklene til vår posisjon i nordområdene i fremtiden.
Og, nei, Friedman sitter vel egentlig ikke på alle svar i verden. Jeg synes likevel man skal være litt skeptisk til statlig pengebruk. Det kan også være godt å ha den styringsmalen tilstede med tanke på en potensiell regjering med FRP!
Legg inn en kommentar