Stop worrying?

“Since the birth of the nuclear age, no nation has developed a nuclear weapon on its own, although many claim otherwise.”

Fra "The Nuclear Express: A Political History of the Bomb and its Proliferation", av Thomas Reed og Danny Stillman.

New York Times har en artikkel i dag om spredning av atomvåpen. Tre nye bøker forteller hvordan teknologien nødvendig for å produsere atomvåpen har spredd seg fra Manhattan-prosjektet. Ifølge en av disse har atomteknologien vandret gjennom mer eller mindre offisielle ledd fra USA, via Kina, til Pakistan, Libya og kanskje Iran. Og til Israel via Frankrike.

Norge har også spilt en rolle i denne utviklingen, ved å forsyne Israel med tungtvann og reaktorer nødvendig for uraniumberikning.

Paradokset er at atomspredning i mange tilfeller har vært i mange staters egeninteresse, for å justere regionale maktbalanser. Og noen mener det kan være veien å gå. John Mearsheimer er blant dem som har argumentert for at spredning av atomvåpen kan være en stabiliserende kraft i verdenspolitikken.

Kanskje er det på tide å stop worrying and love the bomb?
Gode, gamle Dr. Merkwürdigeliebe har noen råd på veien:



- It would not be difficult, Mein Führer... eeh, I'm sorry. Mr. President..