Morten Drægni skrev i bloggen sin i går om behovet for en demokratisk rentepolitikk, og foreslo å gjenpolitisere sentralbanken. Det er ikke nødvendigvis noen god idé, heller ikke fra et demokratisk perspektiv (jeg føler jeg er på tynn is, men la gå).
Først: jeg kan forstå hvor argumentet kommer fra. Drægni er ikke den neste på venstresida til å frustrere seg over at økonomien er fjernet fra politikken (jeg har skrevet om denne FrP-koden i et tidligere innlegg). Det er lett å bli frustrert over den teknokratiske holdningen til økonomisk/politiske saker - slik som i Finansdepartementets "sentrale styringsdokument." Jeg har også skrevet om dette i et tidligere innlegg, om hvordan arrogant samfunnsøkonomi kan ta motet fra oss alle.
Men likevel: spredning av makt er en viktig del av det norske demokratiet. Vår demokratimodell bygger på at flest mulig skal få være med i den demokratiske prosessen, heller enn at et minste flertall skal få mest mulig politisk handlingsrom. Det er kanskje ikke så effektivt som maktkonsentrasjon, men det åpner for at flere får et ord med i laget.
Paradokset er derfor at økt demokratisk kontroll over sentralbanken vil kunne undergrave vår type demokrati. En uavhengig sentralbank kan dermed være mer demokratisk.
Og om ingen vet hvor Gjedrem hopper, så vet vi alle hvor Siv hopper. Og Kristin, for den saks skyld. Elin Ørjasæter skrev om dette i en NA24-kommentar som jeg ikke klarer å finne igjen. Hun gjorde et nummer ut av at ingen ville finne på å omtale sentralbanksjefen ved fornavn. Krisepakken ble lansert av Kristin og Jens. Og Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Det er kanskje ikke så dumt likevel.
Poenget er at ingen bør undervurdere verdien av konsensus.
torsdag 18. desember 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Liker Lijphart-konklusjonen din ;)
Med tanke på demokrati og sentralbank så er det vel slik at parlamentet kan trekke tilbake sentralbankens autonomi om det så ønsker. Sånn sett er det under demokratisk kontroll. Med tanke på "the Fed" så har en av ekspertene på feltet vært på Econtalk og uttalt at man ikke skal se seg blind på Sentralbankens autonomi. Man kan tenke seg at på basis av mitt første poeng, så er nok sentralbanksjefer forholdsvis lydige når alt kommer til alt. I tillegg spiller media en ganske viktig rolle som "demokratisk input". Altså, det er få ting i Norge som får like stor oppmerksomhet som renten. Jeg tror ikke Gjerdrem føler at han opererer i et vakuum - i motsetning til mange av hans likesinnede så er det ganske mye åpenhet og debatt rundt hans virke.
Vad tycker du?
Ja, du BØR like den konklusjonen. Det var du som satte meg på spor av den i kommentaren til innlegget mitt om styringsdokumentet.. :)
Men er muligheten for tilbaketrekning av autonomien egentlig reell? Jeg vet ikke..
Jeg tror vel at rentesettingen påvirkes av politikere og samfunnsdebatten, og det er jo en demokratisk styrke. Sånn sett er Gjedrem enda en politikkutøver, men med mer langsiktig perspektiv (ingen fare for valgnederlag). At han er nøktern og konsensussøkende skulle jo egentlig bare mangle.
For min del er problemet at en uavhengig sentralbank på den ene siden depolitiserer økonomien (og dermed er udemokratisk), men på den andre siden sikrer konsensusdemokratiet.
Vad tycker DU?
Legg inn en kommentar