Blogg, bok og bootleg

Jeg tror det er mange likhetstegn mellom skribenter og musikere (og har tidligere skrevet om coverbøker). NY Times skrev i går om forfatternes kommersielle nettsider, der forlagene eller forfatterne selv betaler profesjonelle webdesignere for fancy nettsider. Men denne artikkelen overser de langt mer interessante bloggene. Det er kanskje ikke veldig overraskende: den nettbaserte gratisøkonomien er like forvirrende for bokbransjen som den har vært for musikkbransjen.

Jeg tenker at bloggen er som en bootleg for forfatterne.

Den første likheten mellom bloggen og bootleg-albumet er at de ikke nødvendigvis genererer direkte inntekter for artisten. Unntakene er album som Get Yer Ya-Ya's Out, bootleg-serien til Dylan og The Pet Sounds Sessions. Disse kan kanskje sammenliknes med "Buy The Book"-linker på forfatternes blogger.

Men viktigere er det at de fleste bootleggene inneholderer liveversjoner eller uferdige og eksperimentielle versjoner av albumlåtene. Mitt inntrykk er at mange bloggere har flere skriveprosjekter på gang, og at bloggen er et av mange formater man eksperimenterer med. Og her ligger det uslepne diamanter.

En skjør liten el-gitar gir den alternative versjonen av Dylans Desolation Row (på Highway 61 Revisited Again) en ekstra spiss. Den omskrevne Honky Tonk Women-versjonen fra Itchy Fingers har et dødstøft andrevers: "I'm struttin' on the boulevards of Paris / as naked as the day that I will die." Acapella-sporene fra The Pet Sounds Sessions er fantastiske.

Blogginnlegg er dermed litt som alternative studio-versjoner: en plattform for eksperimentering og spontanitet. Eller som en live-versjon med mulighet for feedback fra publikum.

Hvis jeg tøyer denne strikken tror jeg at jeg har litt det samme forholdet til Paul Krugman som jeg har til Bob Dylan. Jeg kjøpte Highway 61 Revisited fordi jeg likte Like A Rolling Stone, og fordi Dylan var en klassiker man rett og slett måtte kjenne til. Krugman, som nettopp havnet i en slags Rock and Roll Hall of Fame (Nobelprisen i økonomi), er litt samme typen. Boka Conscience of a Liberal er en av Krugmans mest kjente studioalbum og han skriver ofte live på bloggen med samme navn.

Nørd, sier du?

Ja, og det er hele poenget. En bootleg-utgivelse er ikke rettet mot det generelle publikumet, men mot diehard-fansen. Det samme gjelder bloggen. Du følger sannsynligvis ikke med på bloggen til Krugman hvis ikke du har et visst forhold til noe annet han har skrevet. Og du gidder nok ikke høre gjennom de alternative studioversjonene på Blood on the Tapes med mindre du allerede har Blood on the Tracks som et av dine favorittalbum.