Et av hovedpoengene i dokumentaren Corrections Inc er at justispolitikken, særlig The War on Drugs, har gitt politiet noen usunne insentiver. Det handler om asset seizure: at penger, og eiendom kjøpt for disse, ervervet fra kriminell aktivitet (og her er det den tiltalte som har bevisbyrden) kan konfiskeres av politiet. Politidistriktet betaler en prosentandel til statlig og føderalt nivå, men beholder om lag 80 prosent av inntektene selv. Dette gir politisjefene alle insentiver til å prioritere straffesaker som gir både pågripelser og penger i kassa.
Julian Le Grand skriver i Motivation, Agency and Public Policy at insentivene til offentlige ansatte må være robuste. Det betyr at både den budsjettmaksimerende politisjefen og den uegostiske politimannen må motiveres til å gjøre det beste for samfunnet. Og det er veldig vanskelig.
Resultatet av den amerikanske straffelovgivningen og finansieringen av politiet er at visse kriminele miljøer (for eksempel narkotikaomsetningen, der lett konfiskerbare kontanter dominerer) slås hardere ned på enn andre (som underslag i næringslivet). Økt antall innsatte gjør dessuten fengselsindustrien sterkere og mer lobbymektige. Enda en forsterkende effekt.
Og jo, det er en interessant politisk dimensjon her også (hvor venstresiden kan ventes å kritisere politiets maktbruk mot svake grupper og de grådige private aktørene i fengselsindustrien, mens høyresiden ønsker strengere straffer og skattelette til bedriftseierne). Men som i debatten om den pågående krigen i Gaza kan det være gode grunner til å holde ideologi utenfor. Det er mange likheter mellom offentlig og privat grådighet, og det går an å se på dem begge uten å bli verken Milton eller Marx. Vi kan for eksempel huske på at fagforeningen til de amerikanske fengselsansatte er blant de mektigste lobbyistene for strengere straffer.
Inntil Eric Schlosser (Fast Food Nation) blir ferdig med sin neste bok om den amerikanske fengselsindustrien kan vi tyvstarte med denne artikkelen fra The Atlantic, 1998 (og selvfølgelig Reefer Madness). Om fengselsindustrien - bedriftene som bygger, drifter og forsyner fengslene - skriver Schlosser:
"the United States has developed a prison-industrial complex—a set of bureaucratic, political, and economic interests that encourage increased spending on imprisonment, regardless of the actual need. The prison-industrial complex is not a conspiracy, guiding the nation's criminal-justice policy behind closed doors. It is a confluence of special interests that has given prison construction in the United States a seemingly unstoppable momentum. It is composed of politicians, both liberal and conservative, who have used the fear of crime to gain votes; impoverished rural areas where prisons have become a cornerstone of economic development; private companies that regard the roughly $35 billion spent each year on corrections not as a burden on American taxpayers but as a lucrative market; and government officials whose fiefdoms have expanded along with the inmate population."
Annet spenndende lesestoff om krim og økonomi:
- Steven Levitts Freakonomics (boka eller bloggen), blant annet om hvordan abortlovgivning kan ha redusert kriminaliteten i USA, og artikkelen om regnskapene til en crackselger-gjeng (skrevet av Levitt og Sudhir Venkatesh) An Economic Analysis of a Drug-Selling Gang's Finances.
- Misha Glennys McMafia (verdens dårligste boktittel?). Kjempeinteressant bok om globaliseringen av organisert kriminalitet i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps.
-Eller les om norske forhold i Ran av DN-journalistene Knut Gjernes og Bjørn Olav Nordnes.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar