Tankesmier og forskning

På Civita-frokosten i dag var Hanne Marthe Narud invitert til å presentere et notat hun har skrevet for Civita om nominasjoner i politiske partier. Debatten som fulgte var ikke veldig interessant, først og fremst fordi mye tid gikk bort til partipolitisk markering fra resten av panelet.

Men møtet ga meg noen flere tanker om masteroppgaven. Jeg vil skrive om norske tankesmier, og hvordan de påvirker politikk (les gjerne dette innlegget om den foreløpige og vage ideen min for oppgaven). De amerikanske tankesmiene fungerer først og fremst som et bindeledd mellom (samfunns)forskning og politikk, ofte med en ideologisk vri. At tankesmiene i Norge vil drive forskningsformidling er derfor ikke veldig overraskende.

Det som er interessant er at Narud har en artikkel på trykk i siste Tidsskrift for Samfunnsforskning (se e-versjonen, s 543-573) om partinominasjoner. Og det er forskjell på hvordan et Civita-notat og en forskningsartikkel blir mottatt.

De to tekstene Narud har produsert for Civita og TsF er forholdsvis like, men det er kanskje ikke veldig modig å spå at hun vil få større respons på Civita-notatet enn på forskningsartikkelen.

Debatten får dessuten en annen vinkling, og blir ofte mer tilgjengelige. Sammenlikn videoopptakene fra Civita-møtet om Stein Ringens siste bok (med Carl I Hagen og Inge Lønning i paneldebatt) med samme type debatt ved ISF (med kommentarer fra Bernt Aardal og Øyvind Østerud).

Det kunne vært spennende å høre forskernes tanker om tankesmiene.